NAERINGSPH-Nærings-phd

I løpet av det kommende århundret vil klimaendringer i Norge føre til kraftigere regnskyll, med en økning i både frekvens og intensitet. Klimaendringene kombinert med en stadig økende urbanisering med flere tette flater som reduserer infiltrasjon, øker presset på det eksisterende overvanns- og avløpsnettet. Byområder består som oftest av store tette flater, og flomvann samles fort opp i gater og på veier.Norske byer bør derfor forberede seg på å håndtere større vannmengder fra ekstremvær og større nedbørshendelser på overflaten, i rørsystemer eller på avveie. Der øvrige systemer ikke klarer å håndtere nedbørsmengden, skal trygge flomveier transportere vannet til nærmeste resipient . Det er gjennomført lite forskning på design eller prestasjonskrav til flomvei, annet enn dimensjonering for et gjentaksintervall på 100 år. Per i dag mangler vi klare retningslinjer på hva en trygg flomvei er, og hvilke krav man skal sette til utformingen av en trygg flomvei. I byområder er det ofte lite tilgjengelig areal som kan omformes til flomveier, slik at det et behov for å ta i bruk eksisterende areal, f.eks.: bygater. Tidligere forskning har fokusert mye på håndtering av mindre regn, men det er ved skybrudd og intense regnbyger skade på infrastruktur og skadepotensialet er høyest.I byområder må det etableres løsninger slik at vannet på overflaten ikke påfører samfunnet store kostnader eller ødeleggelser. Det er ikke tilstrekkelig å kun forebygge mot flom; det må også etableres løsninger som reduserer skadeomfanget så mye som mulig ved flom. Doktorgradsarbeidet har som mål å utvikle et helhetlig dimensjoneringsgrunnlag for prosjektering og utforming av trygge flomveier i Norge, samt for sikring av eksisterende flomveier. Resultatene fra doktorgradsprosjektet kan implementeres for å tilpasse eksiterende infrastruktur til klimaforandringene. Videre er det også nødvendig å få avklart ansvarsforhold og eierskap til overvannet og flomveier.

Klimaendringer i Norge forventes å føre til flere og kraftigere regnskyll, økning i både frekvens og intensitet. Klimaendringer kombinert med en stadig økende urbanisering gir flere tette flater og redusert infiltrasjon til grunnen, som øker presset på eksisterende overvann- og avløpsnett. Norske kommuner må håndtere større vannmengder på overflaten, fra ekstremvær og større nedbørshendelser. Etablerte avløps og overvannsnett er dimensjonert for andre klimaforhold enn forventet i fremtiden. Dette medfører store utfordringer med overvannshåndtering i urbane områder, med større vannmengder på overflaten, i rør eller på avveie. Der det ikke er mulig å transportere bort regnvannet i rør, må overflaten benyttes. Der øvrige systemer ikke klarer å håndtere nedbørsmengden, skal trygge flomveger transportere vannet. Tre-trinns strategien for overvann benyttes. I byområder er det lite tilgjengelig areal som kan omformes til flomveger. Det er gjennomført lite forskning på design eller prestasjonskrav til flomveger, annet enn dimensjonering for et gjentaksintervall på 100 år. Det mangler klare retningslinjer og krav til utfoming av en trygg flomveg. Klimaendringene og medførende økt flom- og skadefrekvens gir topp prioritet for mange norske kommuner. Likevel mangler vi kunnskap om dimensjoneringskrav for utforming og bygging av flomveier. Det mangler avklaringer og grensesnitt opp mot andre fagområder, blant annet opp mot universell utforming og gjeldende regelverk (TEK17, Håndbok N100 Veg- og gateutforming). Dette er kunnskap som samfunnet trenger for en bærekraftig og klimatilpasset fremtid. Overvann er et fagområde i stor vekst, med behov for mer utvikling av lovverket, verktøy og kompetanse hos rådgivere og kommuner. Dette er et arbeid som bør gjøres av akademia og næringen i fellesskap, og er et godt grunnlag for en Næringslivs-Ph.d. Doktorgradsarbeidet har som mål å forske på dimensjonering av trygge flomveier, samt belyse og definere hva en trygg flomvei innebærer