Fluid monitoring for Heart Failure Patients

I Europa rammer hjertesvikt minst 15 millioner mennesker og forårsaker mer enn 1,8 millioner sykehusinnleggelser. Den estimerte årlige kostnaden for hjertesvikt er omtrent 2% av europeiske helseutgifter, noe som tilsvarer ca. 283 milliarder kroner. I Norge anslås sykehusets årlige behandlingskostnad for hjertesviktpasienter til nær 700 millioner kroner. Til tross for forbedringer i medisinsk terapi, blir 50 prosent av pasientene innlagt på grunn av hjertesvikt innlagt på nytt innen seks måneder etter utskrivelse, med de høyeste andel reinnleggelser de første 30 dagene. Den vanligste årsaken til reinnleggelse hos pasienter med hjertesvikt er overhydrering. Selv om klinikere er kjent med problemet, mangler de de nødvendige verktøyene for effektivt å forhindre væskeubalanse - spesielt etter utskrivning når pasienter er hjemme og styrer sin egen hverdag. Følgelig samarbeider Mode Sensors og Oslo Universitetssykehus med å utvikle et ikke-invasivt sensorplaster system, kalt Re:Balans, for nøyaktig, kontinuerlig avstandsoppfølgning av hydrering, for å møte det økende hjertesviktproblemet ved å gi pasienter, sammen med helsepersonell, et system for å opprettholde en sunn væskebalanse og forhindre feilhydrering. Hvis vi lykkes, vil innovasjonen ha en stor sosioøkonomisk effekt og bidra til fordeler som: 1) forbedret livskvaliteten blant pasienter; 2) reduksjon i sykehusinnleggelser på grunn av feilhydrering; 3) økt kapasitet på sykehus.

This IPN-project is collaboration project between Mode Sensors and Oslo University Hospital to develop and clinically validate a wearable and cloud-connected sensor-system for fluid monitoring. The system is called Re:Balans and is intended for the post-discharge fluid monitoring of heart failure patients to give clinicians: 1) an early indicator of worsening heart failure so that they can do appropriate interventions to avert serious progression and complications; 2) better control over the patient’s response to the treatment plan (e.g. titration of medication). Such a connected medical device could reap substantial socioeconomic benefits, such as improving quality of life among patients, reducing readmissions of heart failure patient due to fluid overload, and improving the post-discharge follow-up efficiency. The main R&D-challenge is to develop a medically-acceptable prototype system for fluid monitoring that is able to compensate for: 1) co-factors and measurement artefacts affecting our system's main sensor-principle; 2) heart failure patient's complex fluid pathophysiology.