Forestill deg at du og din venn hører på et kjedelig foredrag og vennen din lener seg mot deg og hvisker med himlende øyne: «For et smart utsagn!». For å forstå hva hun mener er det ikke tilstrekkelig å kunne setningens grammatikk eler ordforråd. Det krever vel så mye såkalt pragmatisk kompetanse for å minske avstanden mellom hva taleren sier («For et smart utsagn!») og hva hun ønsker å kommunisere (˜ ‘For et banalt utsagn’). Selv i skolealder pleier barn å slite med sofistikerte pragmatiske aspekter ved kommunikasjon, slik som ironi og metaforer. Allikevel er det fortsatt usikkert hva som forårsaker disse vanskelighetene.
Vi utforsker den nye hypotesen om at umodne oppmerksomhetsevner utgjør kjernen i barns vedvarende pragmatiske vanskeligheter. Foreløpige data for en nær sammenheng mellom oppmerksomhet og pragmatisk utvikling kommer fra to ulike grupper: Barn med Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) har oppmerksomhetsvansker og har også høyere risiko for språk- og kommunikasjonsforstyrrelser. Flerspråklige barn ser derimot ut til å ha fordeler i både oppmerksomhet og pragmatikk.
Vårt prosjekt undersøker sammenhengen mellom oppmerksomhetsevner og pragmatisk kompetanse hos 6-til 12-åringer ved å bruke en kombinasjon av øyesporing-eksperimenter, tester og spørreskjemaer. Vi skal teste mennesker fra et bredt spektrum av oppmerksomhet- og språkprofiler, inkludert barn med ADHD, nevrotypiske barn, flerspråklige og enspråklige talere. Særlig viktig er det at prosjektet vil være et av de første som utforsker både de kognitive og kommunikative ferdighetene hos flerspråklige barn med ADHD.
I et systematisk litteraturstudie som prosjektgruppa har utført ble det ikke funnet bevis på at flerspråklighet ga kognitive ulemper for personer med oppmerksomhetsvansker. I samarbeid med den nyansatte postdoktoren Marianna Kyriacou gjennomfører vi nå et øyesporing-studie for å finne ut hvordan oppmerksomhetsevner påvirker leseferdighetene til unge voksne med og uten ADHD.
In order to understand what others intend to communicate, it is not sufficient to know a language’s grammar or vocabulary. It crucially requires pragmatic competence to bridge the gap between what the speaker says (“It’s late”) and what she intends to communicate ('I need to leave'). While many pragmatic abilities develop early in life, children still struggle with sophisticated pragmatic tasks such as the understanding of figurative language (e.g. irony, metaphor) in the school years. The current project explores the novel hypothesis that immature attention abilities could be the key for understanding the pragmatic challenges school-age children face.
Initial evidence for a tight developmental link between attention and pragmatic skills comes from two very different populations: children with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) and multilingual children. Children with ADHD do not only suffer from attention deficits, they also tend to have communication problems. Multilingual children, on the other hand, seem to have enhanced executive attention abilities and possibly advantages in pragmatics. Studying these two groups together for the first time provides a unique opportunity to gain new insights into the cognitive underpinnings of children’s language and communication development. The current project provides a systematic research program which links children’s development of different attentional abilities (visual attention, executive attention) with pragmatic competence in school-age children (ages 6-10), using a unique combination of psycholinguistic and cognitive methods, and drawing on an interdisciplinary team of leading national and international experts in linguistics, psychology and philosophy. In addition, the project will directly contribute to a more inclusive healthcare and education system by developing valid diagnostic tools for detecting Developmental Language Disorder in multilingual children.
