Combining Work and Care for Older Parents

Målet for prosjektet er å frembringe kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre påvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse, og videreformidle kunnskapen til beslutningstakerne som utformer velferdsstat- og arbeidslivspolitikk for å minimere risiko for at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, reduserer arbeidstiden eller har høy bruk av offentlige ytelser. Bakgrunnen for prosjektet er demografiske endringer som fører til et økt behov for at generasjonen under de aller eldste yter omsorg til eldre for å dempe etterspørselen etter omsorgstjenester, samtidig som at så mange som mulig jobber frem til oppnådd pensjonsalder. Prosjektet er organisert i 5 arbeidspakker. I arbeidspakke 1 har vi ved hjelp av registerdata undersøkt hvordan omsorgsgivning påvirker barnas yrkesaktivitet. Analyser viser at yrkesinntekt faller rundt enslig forelders død, hvor behov for uformell omsorg kan være spesielt stort. Det er en liten nedgang i sysselsetting like før og etter dødsfallet. Sannsynlighet for å være langtidsmottaker av trygd øker litt, og i størst grad for døtre. Videre fant vi at sysselsetting og inntekt reduseres, og at barns legemeldte sykefravær øker, når foreldre opplever helsesjokk, som hjerneslag og hoftebrudd. Effektene er små, og litt større for døtre. I arbeidspakke 2 gjennomførte vi i 2022 en undersøkelse blant 6049 informanter om erfaringer med å kombinere jobb og omsorg for gamle foreldre. Hjelp med å bruke digital teknologi er den vanligste typen hjelp barn gir gamle foreldre. Mange gir og ulike typer praktisk hjelp, men svært få pleier foreldre. Foreldres helse, om de bor alene og om de er bosatt i en institusjon eller ikke, er de viktigste faktorene som bestemmer om og hvor mye barna hjelper. Det er liten eller ingen sammenheng mellom barnas kjønn, sosioøkonomiske bakgrunn, type arbeidssted barna jobber på og omsorg til foreldre. Omsorgsgivning fører ikke til redusert arbeidstid eller exit fra arbeidsmarkedet, men til fravær. Både betalt og ubetalt permisjon, og sykelønnsordningen blir brukt for å hjelpe foreldre. I arbeidspakke 3 har vi undersøkt handlingsrommet arbeidstakere har til å kombinere rollene som arbeidstaker og omsorgsgiver. Vi gjennomførte i 2022 og 2023 case studier i fire bedrifter i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom intervjuer med 34 arbeidstakere, fire gruppeintervjuer med tillitsvalgte og fire gruppeintervjuer med ledere utforsket vi hva det innebærer å ta seg av foreldre samtidig som man er i jobb og hvordan dette håndteres på arbeidsplassen. Det generelle bildet er at leder og arbeidsgiver har liten oversikt over omfang av arbeidstakere som har en slik omsorgsforpliktelse. Mange arbeidstakere opplever at det i stor grad er et individuelt ansvar å håndtere situasjonen de står i, og mange etterlyser formelle og rettighetsbaserte ordninger. Arbeidsplassene har ulike arbeidstidsordninger og ansattes mulighet til å styre sin egen arbeidshverdag varierer mellom de ulike arbeidsplassene. Arbeidstidsordninger og mulighet for fjernarbeid påvirker i stor grad arbeidstakeres handlingsrom. Fleksibilitet i tid og sted for når arbeid utføres gjør det lettere å sjonglere flere roller og muliggjør å kunne være både en god arbeidstaker og en god sønn eller datter. Ansatte i mer fleksible stillinger utøver flere omsorgsoppgaver innenfor normalarbeidstiden. Grensene mellom jobb og familie blir imidlertid flytende. Omsorgsoppgaver griper inn i arbeidstiden samtidig som arbeidsoppgaver griper inn i fritiden. Krav om fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen gjør det vanskeligere å følge opp foreldre, spesielt å kunne følge opp helse- og omsorgstjenester på dagtid. Uavhengig av arbeidssted og stilling strekker arbeidstakere seg langt. Jobben prioriteres høyt, og det er først og fremst egen fritid som ofres. I arbeidspakke 4 gjennomførte vi i 2023 case studier i sykehussektoren i Sverige og Danmark. Funn fra Danmark og Sverige skiller seg i svært liten grad ut fra de norske funn. Vi finner at det er få forskjeller på tvers av landene, og at det i stor grad er kjennetegn ved denne sektoren snarere enn ulikheter mellom landene som former arbeidstakernes erfaringer med å kombinere jobb og omsorg. I arbeidspakke 5 har vi basert på empiriske funn gruppert og diskutert virkemidler som kan fremme arbeidslivsdeltakelse blant omsorgsgivere til gamle foreldre. Informanter i undersøkelsene oppga at en større aksept for omsorgssituasjonen og bedre tilrettelegginger på arbeidsplassen, samt et større og mer variert tilbud av offentlige tjenester til foreldrene, vil gjøre det lettere å kombinere jobb og omsorgsgivning. De ønsket og innføring av en rett til betalte permisjonsdager for å yte omsorg til foreldre, tilsvarende den betalte kortidspermisjonsordningen som foreldre kan bruke når barn blir syke. Om det innføres en slik permisjonsordning må det avklares om det er arbeidsgiver eller stat som skal dekke utgiftene. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/coworkcare

The project has built up scientific competence on issues of older workers' inclusion in the labor market within economics, sociology, and political science. We have published and submitted articles to high-ranked scientific journals in economics, sociology, and political science. Furthermore, the researchers have presented papers at international and national scientific conferences. The Norwegian researchers have collaborated with researchers from Sweden and Denmark on data collection and article writing. At the end of the project, we have initiated collaborations on applications for future Nordic funding. The researchers (from NOVA and AFI) have affiliated and are now partners in the Nordic Center for Research on Work and Family Life through the Life Course (NorLife) (OsloMet). NorLife includes researchers from various fields. One of the goals of NorLife is to apply for funding for Nordic collaborative projects. A reference group with representatives from the two largest employee and employer organizations in Norway, the Center for Senior Policy (now called the Knowledge Center for Longer Working Lives), and care services in the capital, Oslo, has followed the project. In the reference group meetings, the researchers have presented and discussed findings and policies to sustain and increase labor market participation among older workers with parents in need of care. Researchers in the project have also presented results and discussed policy with bureaucrats and politicians in the two committees "Health and Care Services" and "Labor and Social Affairs" in the Parliament, and at a concluding seminar for the project, where key actors in labor market policy and elder care policy participated. The project has aimed to bring together these stakeholders. The actors in labor market policy aim to facilitate that older employees work full-time as long as possible, while health and care authorities aim for the generation under the oldest to contribute more with elder care. The intention of bringing together these actors when we have communicated findings and discussed policy has been to facilitate the development of a common policy that makes it easier to combine work and care for old parents. The researchers have also given several user-oriented lectures and communicated findings in the media.

The primary objective of the project is to generate new knowledge on how senior employees' care obligations for their older parents affect their labour market participation, and to disseminate this knowledge to informed policymaking promoting extended and full-time working lives for employees who give care to older parents. Trends in population ageing constitute a potentially important policy dilemma with respect to the organization of elderly care. On the one hand, the probable rise in care requirements, in combination with the challenges related to the fiscal sustainability of the welfare state, suggest that we need to mobilize family resources in order to provide long-term care for older people. On the other hand, the mobilization of family resources may make it difficult for caregivers to participate fully in the labour market, and this may again undermine the fiscal sustainability. This project will identify which employees with parents in need of care are at risk of exiting the labour market, increasing their use of part- time work, and using insurance benefits. The project will examine the significance of individual characteristics, enterprises characteristics in different sectors and industries, and family context. The theoretical framework is the conflict of interests between increasing needs for care and a relatively lack of people participating in the labour marked. This conflict of interest will be investigated at micro-level (between care giving employees and employers) and at macro level (between the welfare state and the labour marked). The study will adopt a mixed-method approach and apply both quantitative and qualitative methods. We will combine analyses of uniquely rich administrative population registers, qualitative data and survey data methods within a multidisciplinary research framework. Researchers from the fields of economy, political science and sociology will collaborate in the project.