CoPol: Covid-19 contact tracing as Digital Politics

CoPol-prosjektet studerer smittesporing som digital politikk, og data-praksis i grenseflatene mellom teknologi, offentlig helse og fundamentale rettigheter. En grunnleggende antakelse for prosjektet er at Covid-19 pandemien har medført grunnleggende endringer av forholdene mellom stat og borger, teknologi og politikk. På kort tid, under sterkt press og høy grad av vitenskapelig og politisk usikkerhet inngikk en aktører fra teknologi, folkehelse, lovregulering og mer, samarbeider for å respondere på nødsituasjonen og unntakstilstanden skapt av Covic-19. Avhengighet og bruk av 'store data' for kritiske funksjoner kom brått i fokus, med formål om å overvåke og begrense spredning, og åpne opp samfunnet for normal aktivitet. Aktørkonstellasjoner har tatt form gjennom ny data-intensive praksiser, men bygger også på tidligere nasjonale og internasjonale institusjoner, beredskapsplaner og teknologisk infrastruktur. Et eksempel var den nåværende norske Smittestopp-appen, som ble utviklet nasjonalt, var i samsvar med europeiske forskrifter om (innebygd) personvern, og ble driftet på en plattform levert av Apple og Google. Mens Smittestopp ble forlatt i Norge, fortsetter smittesporing via andre systemer, og mange europeiske land beror fortsatt på mobiltelefoni for smittesporing. Prosjektet studerer digital kontaktsporing som sosial og data-drevet praksis over tid og i et komparativt perspektiv. Det er organisert i fire arbeidspakker, som hver fremhever kontaktsporing fra et spesifikt perspektiv: politikk og institusjoner (AP1), infrastruktur (AP2), folkehelse (AP3) og grunnleggende rettigheter (AP4). Disse distinkte analytiske perspektivene reflekterer også bestemte profesjonelle praksiser. Gjennom workshops, intervjuer, juridisk analyse og etnografiske studier analyserer vi ulike aktørers perspektiver på smittesporing, med vekt på rollen til ny datapraksis som e-helse og innebygd personvern. Resultatene vil bli analysert om datapolitikk, med utgangspunkt i et begrep om data-forestillinger og mulige fremtider.

In efforts to counter the Covid-19 threat to public health, data is a central locus around which societies re-organise and mobilise. Although great uncertainty persists, it is clear that processing of data from different sources will play increasingly important roles in public health, politics and everyday life. How does such widespread use of data change the role of expertise, and how does it relate to issues of fundamental rights to privacy and democracy? In order to address this question, this project will focus on collection and use of data through contact tracing, and the ways in which these become associated to main societal values and goals, and to legal and technical forms of expertise. The project will investigate main ways in which contact data become interpreted and integrated within practices of public health, and the ways in which traditional trust relations invested in public health officials are supported, or taken over, by more digitally-driven approaches (such as epidemiological models and data science). Privacy and data protection issues will be considered as intrinsically related to these questions through novel practices of data protection impact assessments and data protection by design, counted among the main measures through which fundamental rights can be upheld and protected in contact tracing. Co-Pol will propose a comprehensive approach, based in science and technology studies (STS) of the public role of science and technology, to inquire and critically analyse public and political values, institutional and societal structures and forms of organisation. Following Covid-19, societal trust, preparedness and resilience will not emerge automatically through science and technology, and cannot be planned for or foreseen in any straightforward way; rather, crucial capacities will have to be built through careful attention to broader conditions for societal learning, and the role of fundamental rights and democratic participation.