Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Redefining the Public Sphere: Education Reforms and the Inclusion of Women in Public Participation (REPS)

Alternativ tittel: Den offentlige sfære omdefinert: Utdanningsreformer og inkluderingen av kvinner i det offentlige liv

Tildelt: kr 8,0 mill.

Kvinners inkludering i den offentlige sfære, først som aktivister og velgere og senere som politiske representanter og embetskvinner, skiller det 20. århundret fra de foregående. REPS-prosjektet studerer hvordan politiske institusjoner og offentlig politikk kan fremme kvinners deltagelse i det offentlige liv – og hvordan deres involvering igjen påvirker politikk. Ved å samle inn, systematisere, digitalisere og analysere unike norske og globale data, gir REPS ny kunnskap om årsakene til og virkningene av kvinners økte tilgang til politisk deltagelse, politikkutforming og prestisjefylte posisjoner i arbeidsmarkedet. I dette arbeidet retter vi spesielt søkelyset mot det gjensidige årsaksforholdet mellom utdanningsreformer og kjønnslikestilling i den offentlige sfæren i Norge. REPS kan hjelpe oss med å forstå hvordan vi oppnår en mer rettferdig fordeling av makt og posisjoner mellom kvinner og menn. Den første likestillingsrevolusjonen var kvinners stemmerett. Blant vestlige land økte andelen stemmeberettigede voksne borgere fra 43 til 80 % mellom 1900 og 1930. Kvinners stemmerettsorganisasjoner var sentrale i denne utviklingen. Likevel har vi overraskende lite systematisk kunnskap om hvem stemmerettsaktivistene var og hva som fikk dem til å delta i stemmerettskampen. REPS ser derfor på hvordan kvinners store inntog i læreryrket skapte en ny klasse av kvinner med interesse og ressurser til å mobilisere for rett til full politisk deltagelse. Dette pågående studiet, som også samler inn og digitaliserer historiske data om utdanningsreformer og kvinners politiske aktivisme, hjelper oss dermed å forstå om hvordan mobiliseringen for universelle demokratiske rettigheter ble drevet fremover. I andre studier ser REPS på hvordan kvinners aktivisme påvirket stortingsrepresentanters stemmegivning om politikk rettet mot kvinner. Utdanningsreformer og kvinners politiske aktivisme påvirkning på den offentlige sfære stoppet ikke med kravet om stemmerett. REPS ser derfor også på hvordan kvinners stemmerett videre endret det politiske landskapet, politisk deltagelse, politikkutforming og den bredere offentlige sfære i en mer kjønnsegalitær retning. I pågående studier ser vi på hvordan innføringen av stemmerett for kvinner påvirket partiene og politikkreformer som kvinner kjempet for, samt hvordan kvinners aktivisme og politikkreformer påvirket deres senere deltagelse i valg. Sammen skaper disse studiene en mer omforent forståelse av hvordan utdanningsreformer, kvinners aktivisme, stemmerettsreformer, partier, og kvinners politiske deltagelse og representasjon påvirket hverandre og skapte en mer kjønnsegalitær offentlig sfære. På tross av kvinners politiske mobilisering og like politiske rettigheter som menn, skapte sosiale normer og muligheter fortsatt store hindre for kvinners mulighet til å stille som politiske kandidater, ta del i politikkutforming, lede organisasjoner, og unngå trakassering. Kvinner forble sterkt underrepresentert i mektige offentlige posisjoner. Den andre likestillingsrevolusjonen – som kom til å viske ut kjønnsforskjellen i utdanningsnivå og gjøre langt flere kvinner til politiske kandidater og politikkutøvere – kom ikke før på 1960-tallet i Norge og andre etablerte demokratier. For å bedre forstå inkluderingen av kvinner i offentlige posisjoner ser REPS også på denne revolusjonen. Vi studerer hvordan utdanningsreformer og kjønnsnormer påvirker kvinners deltagelse i den offentlige sfære. I tillegg ser vi på kjønnsforskjeller i tilgang til mektige samfunnsposisjoner blant høyt utdannede kvinner og menn, inkludert det å lede NOUer og bedrifter. Resultater fra disse studiene tyder på at selv om utdanningsreformer kan forbedre likestilling, så er det behov for ytterligere reformer, slik som kjønnskvotering og åpenhetsreformer, for å nærme seg full likestilling i tilgang til mektige posisjoner i det offentlige liv. Samlet gir REPS et bidrag til å forstå vendepunktene i kvinners adgang til og deltagelse i det offentlige og politiske liv. Verdien av disse innsiktene er ikke begrenset til Norge, men har overføringsverdi til andre deler av verden, spesielt der hvor maktposisjoner er dominert av menn. Funnene fra REPS vil forhåpentligvis gi beslutningstagere en bedre forståelse av hvordan man kan forbedre likestilling i den offentlige sfære. Studier koblet til REPS gjøres offentlig tilgjengelige på www.skorge.info/reps. REPS samler inn og digitaliserer en rekke historiske kilder fra Norge om kvinners deltagelse i den offentlige sfære og utdanning, som gjøres tilgjengelige etter ferdigstillelse. Dataene inkluderer utdanningsstatistikker (på kommunenivå), medlemskap i stemmerettsorganisasjoner (på individnivå), partienes representasjon og kvinnelige kandidater og representanter i kommunestyrer, kvinnelige forfattere (individnivå) og underskriftskampanjer for stemmerett og frigjøring (individ- og kommunenivå).

The inclusion of women in the public sphere separates the last century from the previous ones. The first gender revolution was the enfranchisement of women. The existing literature suggest that suffrage reforms succeeded due to a combination of women’s activism and weak incumbents looking for voters to shore up their position. The level of women’s activism has, nevertheless, either been assumed to mirror economic development or been taken as exogenously given, which leaves us with only a partial explanation of women’s mobilization for enfranchisement and suffrage reforms. The first question this project addresses is thus how women’s large-scale entrance into the teaching profession fueled political mobilization for suffrage. Despite achieving equal rights to vote and stand for election, cultural norms were stacked against women replacing men as political candidates and civil servants. The second revolution, which brought women into political and civil offices, had to await the late 1960s. A vast literature on women’s descriptive political representation documents how it especially correlates with socioeconomic development and electoral institutions. Still, moving beyond macro associations to better understand the supply of female candidates have been hampered by a lack of detailed individual-level data on legislators over time. The second question this project asks is hence how higher education reforms enabled many more women to obtain the resources and skills needed to stand for election. To study these questions, the project makes use of causal inference techniques that exploits regional and temporal variation in several Norwegian education reforms in the 19th and 20th century. Coupled unique data on women’s inclusion in the public sphere as activists, voters, political candidates, and civil servants across more than a century, the project will provide the most detailed assessment the of link between education and gender inequality hitherto in the literature.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder