FarmMERGE: The relationship between farmer health and work environment, and the health, welfare and productivity of their animals

Landbruket har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Økende krav til effektivisering og mekanisering har gitt færre og større bruk, noe som igjen har medført at det nå er langt færre arbeidsplasser innenfor landbruket enn tidligere. Bondeyrket er kjent for å være fysisk tungt, og arbeidsmiljøet kan være farlig, f.eks. på grunn av bruk av sprøytemidler og arbeid med store dyr. Det kan også for noen oppleves som ensomt å jobbe som bonde, siden partner og øvrige familie nå som regel har jobb utenfor gården. Bonden jobber tett på dyrene sine hver dag. Dette fører til at det utvikles et bånd mellom mennesker og dyr som er viktig for begge parter. Bonden gir også dyrene tilgang på ressurser de trenger for å leve gode liv, som fôr, vann og et levemiljø som sikrer både god dyrehelse og dyrevelferd. Bonden er dermed den aller viktigste enkeltfaktoren for god helse og god dyrevelferd for produksjonsdyr. Hvis bondens helse er dårlig, eller hvis arbeidsmiljøet er farlig, kan det tenkes at dette kan påvirke bondens muligheter til å utføre jobben sin. Målet til FarmMERGE å undersøke om det er en sammenheng mellom bondens helse og arbeidsmiljø, og helse, velferd og produksjon hos dyrene. Dette skal vi gjøre gjennom å koble en database med informasjon om bønders helse og arbeidsmiljø med landbruksnæringas egne databaser, som har informasjon om produksjonsdyrenes helse, dyrevelferd og produksjon. Vi skal også beskrive hvordan bondens helse og arbeidsmiljø er i dag, sammenlignet med andre yrkesgrupper i samfunnet, og vi skal undersøke hvordan utviklingen i bondens helse og arbeidsmiljø har vært de siste fire tiårene. Resultatene av prosjektet kan brukes i blant annet HMS-arbeid innen landbruket, for å gi bønder bedre rådgivning, for å gi bedre helsetjenester til bønder som er tilpasset deres behov, og som del av beslutningsgrunnlaget for regelverksutvikling, rammevilkår mv. innen landbruket. Vi koblet sammen data på bønders helse fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4, 2017-2019) med data om husdyrs helse, velferd og produksjon. Disse dataene fikk vi fra MIMIRO (Kukontrollen) og Animalia (data registrert på slakteri, samt Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen og Ingris). For 816 av bøndene som hadde deltatt i HUNT4 fant vi produksjonsdata fra gårder hvor de hadde en aktiv rolle (som eier/innehaver e.l. ifølge Brønnøysundregistrene). Disse 816 bøndene var tilknyttet sammen 771 gårder hvor det var dokumentert produksjon av storfe, sau og/eller gris i løpet av årene 2017-2020. Dette datasettet er utgangspunktet for de fleste av studiene i prosjektet. Ikke alle artiklene i prosjektet er ferdigstilt og publisert ennå. Her er en oppsummering av de viktigste resultatene som er publisert så langt: - Bønder hadde høyere forekomst av dårlig selvrapportert helse og arbeidsrelaterte luftveisveisplager enn gruppen med faglærte, manuelle arbeidere. Dette er en sammenligningsgruppe som man antar har en relativt lik sosioøkonomisk status som bønder, og som derfor kunne hatt en lignende helsestatus. - Bønder hadde høyere forekomst av en rekke selvrapporterte mål på helse, både innen fysisk og psykisk helse, enn arbeidstakere som har yrker som krever høyere utdanning - Vi har også undersøkt et av måleinstrumentene på psykososialt arbeidsmiljø som er brukt i HUNT4. Dette gjorde vi fordi HUNT4 kun brukte et utvalg av spørsmål fra et større måleinstrument, og vi måtte være sikre på at disse arbeidsmiljøspørsmålene måler de det vi tror de måler. Det gjorde de, og dermed kan vi bruke disse spørsmålene i det videre arbeidet. - Den vellykkede datakoblingen viser også at det er et potensiale for "big data"-koblinger mellom eksisterende norske databaser, både på humansiden og produksjonsdyrsiden. Slik kan man bedre utnytte allerede innsamlede data, og man kan besvare nye og aktuelle problemstillinger i grenselandet mellom human helse/velferd og dyrehelse/dyrevelferd. Flere resultater vil komme etter hvert som de blir publisert.

Stockmanship is the single most important influence on farm animal welfare, and if the functional ability of the farmer is impaired, this may have a profound effect on the welfare of their livestock. Still, little is known about the relationship between farmer health and welfare, and the health, welfare and productivity of their animals, and this is the relationship we want to explore. We will merge farmer data from a large, general population-based health survey with animal data from two major agricultural industry databases - a novel approach made possible by Norway's comprehensive registers as well as the possibility to merge different registers due to the unique 11-digit personal identification number. Both physical and mental health in farmers will be investigated, as well as both physical and psychosocial work environment. We will include both cattle (dairy and beef production), swine and sheep in the study. Furthermore, we will investigate the current health and work environment of farmers compared to other occupational groups, as well as historical development from the 1980s until today. The most critical R&D challenges relate to the data merging and the number of farmers in each production form. The results will be useful for: 1) The agricultural industry and in agricultural HSE - to design, implement and justify resource spending on farmer outreach programs and continuing education, and to help justify to farmers why, with their busy schedules, they should make their own health a priority too, 2) The health care system, both general practitioners and in occupational medicine - to increase awareness and knowledge of the close connection between health and work in agriculture, 3) By government and public administration/authority - to guide legislation, inspections and other activities, as they relate to both work environment and animal health/welfare, 4) Animal welfare organizations - in their continuing work for improved animal welfare.