FarmMERGE: The relationship between farmer health and work environment, and the health, welfare and productivity of their animals

Landbruket har gjennomgått store endringer de siste tiårene, f.eks. økte krav til effektivisering og mekanisering. Bondeyrket er også fysisk tungt, og arbeidsmiljøet kan være farlig, f.eks. på grunn av bruk av sprøytemidler og arbeid med store dyr. Bonden jobber tett på dyrene sine hver dag, og er dermed den aller viktigste enkeltfaktoren for god helse og god dyrevelferd for produksjonsdyr. Målet til FarmMERGE å undersøke om det er en sammenheng mellom bondens helse og arbeidsmiljø - og helse, velferd og produksjon hos dyrene. Vi gjør dette gjennom å koble Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4, 2017-2019), som blant annet inneholder informasjon om bønders helse og arbeidsmiljø, med landbruksnæringas egne databaser (fra MIMIRO og Animalia). I disse databasene finner vi informasjon om produksjonsdyrenes helse, dyrevelferd og produksjon. Vi skal også beskrive hvordan bondens helse og arbeidsmiljø er i dag, sammenlignet med andre yrkesgrupper i samfunnet, og vi skal undersøke hvordan utviklingen i bondens helse og arbeidsmiljø har vært de siste fire tiårene. Resultatene av prosjektet kan brukes i blant annet HMS-arbeid innen landbruket, for å gi bønder bedre rådgivning, for å gi bedre helsetjenester til bønder som er tilpasset deres behov, og som del av beslutningsgrunnlaget for regelverksutvikling, rammevilkår mv. innen landbruket. Her er en oppsummering av de viktigste resultatene som er publisert så langt: - Gjennom datakoblingen identifiserte vi 816 HUNT4-deltakende bønder som var tilknyttet 771 gårder hvor det var dokumentert produksjon av storfe, sau og/eller gris i løpet av årene 2017-2020. Dette datasettet er utgangspunktet for de fleste av studiene i prosjektet. Datakoblingen viser også at det er et potensiale for koblinger mellom eksisterende norske databaser. Slik kan man bedre utnytte allerede innsamlede data, og man kan besvare nye og aktuelle problemstillinger i grenselandet mellom human helse/velferd og dyrehelse/dyrevelferd. - Bønder hadde høyere forekomst av dårlig selvrapportert helse og spesielt arbeidsrelaterte luftveisveisplager enn faglærte arbeidere i manuelle yrker. - Bønder hadde høyere forekomst av en rekke mål på helse (både fysisk og psykisk) enn arbeidstakere som har yrker som krever høyere utdanning - Vi har også undersøkt måleinstrumentet på psykososialt arbeidsmiljø som er brukt i HUNT4, for å sikre at spørsmålene kunne brukes i det videre arbeidet. - Vi undersøkte sammenhengen mellom melkebønders selvrapporterte helse og tilfredshet med livet, og melkeproduksjonen og celletallet i melka hos kyrne deres. Celletallet i melka er et mål på kontrollen på jurhelsa i besetningen. Hvis bonden oppga å ha dårlig helse eller var lite tilfreds med livet, var det mer sannsynlig at det var en negativ utvikling i jurhelsa (dvs. høyere celletall enn tidligere) i besetningen det neste året. Mens for melkeproduksjon fant vi det motsatte: Hvis bonden oppga å ha dårlig helse eller var lite tilfreds med livet, var det lavere sannsynlighet for en reduksjon i melkeproduksjonen det påfølgende året, sammenlignet med bønder med god helse og som var tilfredse med livet. - Vi undersøkte sammenhengen mellom bønders psykiske helse og tilfredshet med livet, og helse/dyrevelferd hos dyrene deres (storfe, sau og gris). Vi brukte slakteriregistrerte data for å måle helse og dyrevelferd, f.eks. registrerte lungebetennelser, skitne slaktedyr og halebiting. Hvis bonden hadde symptomer på dårlig helse eller lav livskvalitet, var det en negativ utvikling i helse/dyrevelferd i besetningen i de neste to årene. - Det psykososiale arbeidsmiljøet til bønder er preget av høye krav, men også frihet til å selv bestemme hvordan de skal utføre arbeidet. Dette gjør at få bønder er i gruppen med kombinasjonen høye krav og lite selvbestemmelse, noe som er forbundet med risiko for helseplager. Bøndenes profil var mer lik ledere enn andre grupper med manuelt arbeid.

Stockmanship is the single most important influence on farm animal welfare, and if the functional ability of the farmer is impaired, this may have a profound effect on the welfare of their livestock. Still, little is known about the relationship between farmer health and welfare, and the health, welfare and productivity of their animals, and this is the relationship we want to explore. We will merge farmer data from a large, general population-based health survey with animal data from two major agricultural industry databases - a novel approach made possible by Norway's comprehensive registers as well as the possibility to merge different registers due to the unique 11-digit personal identification number. Both physical and mental health in farmers will be investigated, as well as both physical and psychosocial work environment. We will include both cattle (dairy and beef production), swine and sheep in the study. Furthermore, we will investigate the current health and work environment of farmers compared to other occupational groups, as well as historical development from the 1980s until today. The most critical R&D challenges relate to the data merging and the number of farmers in each production form. The results will be useful for: 1) The agricultural industry and in agricultural HSE - to design, implement and justify resource spending on farmer outreach programs and continuing education, and to help justify to farmers why, with their busy schedules, they should make their own health a priority too, 2) The health care system, both general practitioners and in occupational medicine - to increase awareness and knowledge of the close connection between health and work in agriculture, 3) By government and public administration/authority - to guide legislation, inspections and other activities, as they relate to both work environment and animal health/welfare, 4) Animal welfare organizations - in their continuing work for improved animal welfare.