Ved utbygging av infrastruktur flyttes store mengder matjord. Dersom jorda inneholder arter som er forbudt å spre, må jorda deponeres og går tapt som ressurs for matproduksjon og plantedyrking. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker utnyttes heller ikke i dag på grunn av risiko for spredning av planteskadegjørere.
RessursRetur var et fireårig Innovasjonsprosjekt i næringslivet, avsluttet i 2025. Prosjektet var eid av Soil Steam International AS, med NIBIO, Lindum AS, Toten Løkpakkeri AS, Larvik Løk AS, Statens vegvesen, NMBU og Norsk Landbruksrådgiving som samarbeidspartnere.
Hovedmålet med prosjektet var å finne kombinasjoner av varme og tid som kunne drepe uønskede planteskadegjørere.
Prosjektet testet ny norsk teknologi der vanndamp under vakuum ble brukt til å rense jordmasser og planteavfall for uønskede plantearter, plantesjukdommer og skadedyr (nematoder). Dette skulle gjøre mulig å bygge et innovativt dampeanlegg til å behandle jordmasser og planteavfall, slik at massene kunne gjenbrukes.
Forsøkene ble utført ved bruk av et stasjonært forskningsdampanlegg (dampeboks) bygd av SoilSteam.
Hovedresultater fra fem Hovedaktiviteter (H) er oppsummert her:
I H1 "Å kvantifisere effekten av damping av jord på utvalgte uønskede organismer" ble det utført forsøk med ulike temperaturer og eksponeringsvarigheter. Organisk jord, sandig jord eller kompostblanding ble brukt som dekkemateriale. For å finne den effektive temperaturen som dreper formeringsmateriale vurderte vi fem måltemperaturer: 60, 70, 80, 90 og 99?°C, med en standard behandlingsvarighet på 3 minutter. For 60?°C ble det gjort to varianter: én med 3 minutter direkte damping i dampeboksen, og én der dette ble fulgt av 24 timer restvarme i dekkematerialet. To dampemetoder ble testet:
Metode 1) direkte damping (i dampeboksen) av formeringsmateriale nedgravd i dekkematerialet.
Metode 2) eksponering til restvarme der formeringsmaterialet var ikke til stede under damping, men ble kun utsatt for restvarme i dekkematerialet (i isoporkasser) etter dampingen var avsluttet.
Temperaturen i dekkematerialet ble overvåket med temperatursensorer. Ferdig behandlet formeringsmateriale ble overført til forsøksveksthus (plantemateriale) eller laboratorier (sopp og nematoder) for videre vurdering av overlevelse.
I H1.1 "Optimale dampdoser for utvalgte plantearter" ble det testet effekt av damping på 23 plantearter (frø og vegetative formeringsorganer). Totalt 41 populasjoner ble inkludert. Høyest dødelighet ble oppnådd ved 99 °C i 3 minutter og ved 60 °C i 3 min. + 24 timers restvarme i dekkemateriale (metode 1). Effekten varierte mellom artene. Det ble ikke observert forskjeller i dødelighet av plantedeler dekket av ulike jordtyper.
I H1.2 "Effekt av damping på hvilesporer av Sclerotinia spp." ble effekt av damping på Sclerotinia sclerotiorum (storknolla råtesopp) og Stromatinia cepivora (løkhvitråte) testet. Hvilesporer fra begge arter ble behandlet med damp og varmtvann med ulike temperaturer. Temperaturer over 60 °C i 3 minutter (metode 1) var tilstrekkelig for å uskadeliggjøre løkhvitråte mens storknolla råtesopp krevde 98?°C i 3 minutter (metode 1). Best resultat ble oppnådd ved 60?°C i 3 minutter etterfulgt av 24 timers restvarme i dekkematerialet (metode 1 og 2).
I H1.3 "Overlevelse og infeksjonspotensiale til planteparasittære nematoder" ble det utført forsøk med potetcystenematodene Globodera rostochiensis og G. pallida, og rotgallnematoden Meloidogyne hapla. Resultatene viser at med metode 1 var temperaturer >78?°C nødvendig for å hindre reproduksjon av potetcystenematoder, mens > 64?°C var tilstrekkelig for rotgallnematode. Det var ingen reproduksjon ved temperatur >60?°C for noen av artene.
I H2 "Effekt av damping og kompostering på overlevelse og infeksjonsevne av løkhvitråte (Stromatinia cepivora)" ble det funnet at alle metoder som ble testet (damping ved > 60?°C, kompostering til modningsstadiet, samt kombinasjonen av begge metodene) var effektive for å desinfisere kontaminert løkavfall.
I H3-H5 ble det gjennomført feltforsøk med damping av jord i samarbeid med Lindum og SoilSteam, småskala komposteringsforsøk i tromler på Ås og storskala komposteringsforsøk i ranker hos Toten Løkpakkeri. Det ble også utviklet fullskala maskiner, gjennomført markedsanalyser og utført ulike formidlingstiltak. Vurderingene viste at aktørene har svært ulike behov når det gjelder jordvolum som skal behandles. Dette understrekker viktigheten av maskiner i riktig størrelse for å møte interessen og behovene i næringa på en best mulig måte.
Prosjektet RessursRetur har bidratt til utviklingen av et innovativt dampeanlegg for ikke-kjemisk bekjempelse av planteskadegjørere som er forbudt å spre, Norges første av sitt slag. Anlegget er tilpasset et nytt, lite kartlagt bruksområde som er håndtering av jordmasser og planteavfall med biologisk forurensning. Ved hjelp av forskningsutstyr og småskala forsøk har prosjektet dokumentert at damp under vakuum er en effektiv metode for bekjempelse av planteskadegjørere som uønskede plantearter, sykdomsfremkallende sopp og parasittære nematoder. Dette har åpnet for at ressursgjenvinning og trygg gjenbruk av biologisk forurensede masser kan prioriteres fremfor deponering.
Blant de oppnådde virkningene er utviklingen av et stasjonært dampeanlegg som kan tilpasses ulike aktørers behov, og som muliggjør lokal behandling av jord og planteavfall. Prosjektet har styrket kompetansen blant prosjektdeltakerne innen ikke-kjemisk bekjempelse og varmebehandling, og har bidratt til økt forståelse for dampebehandling som metode for å kontrollere planteskadegjørere i jordmasser og planteavfall. I tillegg har prosjektet fremmet samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer, og lagt et grunnlag for videre tverrfaglig utvikling.
De potensielle virkningene inkluderer økt bruk av dampbehandling som et bærekraftig alternativ til deponering og et skifte mot mer ansvarlig håndtering av biologisk forurensede masser. Teknologien har potensial for videreutvikling og overføring av løsningen til andre sektorer. Resultatene gir økte muligheter for internasjonal kunnskapsdeling og samarbeid.
På samfunnsnivå har prosjektet bidratt til økt bærekraft i massehåndtering og styrking av den sirkulære bioøkonomien gjennom trygg gjenbruk av jord og planteavfall. Det har også betydning for forbedret matsikkerhet ved å redusere risikoen for spredning av planteskadegjørere og bidra til å redusere miljøbelastningen knyttet til deponering. Prosjektet støttet flere av FNs bærekraftsmål, særlig mål 12 (ansvarlig forbruk og produksjon), mål 15 (liv på land) og mål 9 (innovasjon og infrastruktur), og representerer et viktig skritt mot mer bærekraftige løsninger for håndtering av biologisk forurensede masser.
Bærekraftig bruk og vern av naturressurser er et viktig prinsipp i den sirkulære bioøkonomien. Flytting av jord fra utbyggings- og samferdselsprosjekter til nye areal og utnyttelse av planteavfall til gjødsel eller jordforbedring kan bidra til at ressurser gjenbrukes godt. Ved utbygging av veier, jernbane og eiendom går i dag mye dyrkbar jord tapt fordi jorda ofte inneholder uønskede organismer som det er forbudt å spre. Eksempler på uønskede organismer eller "biologisk forurensing" er åkerugress slik som floghavre, fremmede plantearter som kjempespringfrø, sykdomsfremkallende sopp som løkhvitråte, og planteparasittære nematoder som potetcystenematode og rotgallnematode. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker er også uutnyttede ressurser på grunn av risiko for innhold og spredning av farlige planteskadegjørere.
I prosjektet "RessursRetur" testes ny innovativ norsk teknologi hvor vanndamp under vakuum brukes for å sanere jordmasser og planteavfall med biologisk forurensing. Det 4-årige IPN-prosjektet skal finne og dokumentere optimale kombinasjoner av temperatur og varighet av varmebehandlingen som sikrer at uønskede organismer blir uskadeliggjort med minst mulig energiforbruk. Det nye produktet ("stasjonært dampanlegg") vil gjøre det mulig å fjerne biologisk forurensing fra jordmasser og planteavfall rett på anleggsplassen, gården eller pakkeriet. Produktet vil åpne for at store mengder jordmasser og planteavfall infisert med uønskede organismer blir til verdifulle produkter som trygt kan brukes til matproduksjon og landskapsformål.
Soil Steam International AS eier og koordinerer prosjekt "RessursRetur". Samarbeidspartnere i prosjektet er Toten Løkpakkeri AS, Larvik Løk AS, Lindum AS, NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse, NIBIO Divisjon for miljø og naturressurser, NMBU Institutt for plantevitenskap, Norsk Landbruksrådgiving og Statens vegvesen.
