BIONÆR-Bionæringsprogram

Ryggraden består av en lang rekke knokler med en virvelkropp på undersiden og en virvelbue på oversiden, som sammen danner den spinalkanalen som beskytter nervene i ryggmargen på vei mellom hjernen og bena. Sammenklemming av nerver, ustøhet og såkalt wobblersyndrom kan oppstå på unge og gamle hester av forskjellige årsaker, og dette prosjektet fokuserer på wobbler som oppstår fordi virvelbuen ikke vokser seg høy nok. En lav virvelbue kan klemme direkte på ryggmargen, men den kan også indirekte gjøre at fasettleddene kommer nærmere og lettere klemmer på margen dersom de blir forstørret av sykdom. Fra røntgenbilder vet man at nakkevirvlene har én vekstplate foran og én bak i virvelkroppen som forklarer hvordan de vokser lengderetning, men som ikke kan forklare hvordan virvelbuen vokser i høyde. Ved computer tomografi (CT) av gris der man kan se på skiver gjennom knoklene dukket det opp en tredje vekstplate som ikke er beskrevet på hest, men som er kjent som den neuro-sentrale synchondrosen (NCS) på mennesker. NCS ligger mellom virvelkroppen og virvelbuen, og dersom veksten i NCS bremses når ikke virvelbuen full høyde og det kan oppstå sammenklemming slik som på hester med wobblersyndrom. Dette prosjektets hovedmål var å lage en anatomisk beskrivelse av NCS i nakken på føll fordi denne vekstplaten kan være involvert i wobblersyndrom. I prosjektet ble nakken til 35 foster og føll opp til 14 måneder gamle undersøkt med CT, magnetisk resonansavbildning (MR) og mikroskop. Resultatene viste at NCS var en tynn plate hvor den største midt-delen var skrådd på en slik måte at den hovedsakelig gjorde at virvelkroppen og virvelbuen vokste i høyderetning, men også litt i bredden. De fremre og bakre endene av NCS var forbundet med vekstplatene foran og bak i virvelkroppen, og var skrådd på en slik måte at de bidro litt til vekst i både høyde-, bredde- og lengderetning. På CT var den midterste hoveddelen av NCS stengt i alle nakkevirvler fra cirka 4 måneders alder. De fremre og bakre endene av NCS og vekstplatene i virvelkroppen hadde startet lukningsprosessen, men var fortsatt åpne ved 14 måneders alder og på røntgenbilder stenger de ikke før hesten er 5 år gammel. I prosjektet bestrebet man seg på ikke bare å beskrive NCS, men å lage en fullstendig oversikt over alle forbeiningskjerner og vekstplater som oppstår og hvilke som lukker seg i nakken på føll opp til 14 måneder. Denne oversikten er samlet i det første manuskriptet som vil bli publisert med fri tilgang slik at den nye kunnskapen umiddelbart blir tilgjengelig for og kan anvendes av alle veterinærer og hesteeiere som ønsker det. Når man skal anvende kunnskapen er det viktig å være klar over at det at mesteparten av NCS lukker seg ved 4 måneders alder betyr ikke at wobbler utvikler seg da. Det betyr bare at sykdom i den midtre delen av NCS må oppstå før 4 måneder, og så vil det være en forsinkelse før kliniske konsekvenser eventuelt melder seg. I beina på gris er det for eksempel slik at hvis lesjoner som oppstår ved 4-5 måneders alder er store nok til å gi aksefeil, så gjør de det først ved 8-9 måneders alder, dvs. 3-5 måneder senere. Det er også viktig å huske at ryggmargen også vokser, og at sammenklemming selvsagt vil avhenge både av at virvelbuen er lav og at margen har vokst seg tykk nok til å bli sammenklemt. Hovedkonklusjonen for prosjektet var at NCS sannsynligvis er involvert i wobblersyndrom som skyldes at virvelbuen ikke har vokst seg høy nok ettersom NCS er ansvarlig for høydeveksten av denne buen. I fremtiden vil det bli svært viktig å undersøke hvor lang tid det tar for en lesjon i NCS å gjøre at virvelbuen blir for lav, samt hvordan ryggmargen vokser og volumforholdet mellom spinalkanalen og margen utvikler seg over tid. Takket være dette prosjektet vet vi nøyaktig hvordan nakkevirvlene vokser frem til 14 måneders, men først når vi også vet hvordan lesjonene og margen utvikler seg vil vi ha et fullstendig bilde av wobblersyndrom grunnet lav virvelbue.

Anne Selvén Kallerud har fullført sin postdoktorstilling, levert og fått innvilget søknad om videre forskning fra og med 2024. I prosjektet har det blitt generert en fullstendig oversikt over alle forbeiningskjerner og vekstplater som oppstår og lukkes i føll opp til 14 måneders alder som vil bli umiddelbart tilgjengelig for alle veterinærer og hesteeiere som ønsker å bruke dem straks det første manuskriptet blir akseptert og publisert med fri tilgang ("open access"). Resultater har allerede blitt presentert ved to internasjonale konferanser, og det jobbes videre med å få akseptert vitenskapelige manuskripter. Det er planlagt et populærvitenskapelig oppfølgings-intervju med Trav- og galoppnytt straks det første manuskriptet er akseptert. På sikt vil resultatene også bli skrevet inn i lærebøker i embryologi, anatomi, radiologi, klinikk og patologi.

Unge hester kan utvikle cervikal vertebral stenotisk myelopati og ataksi, kjent som «wobbler syndrom» og forbundet med tap av avlsverdi, nedsatt atletisk potensial og eutanasi. Noen wobblere har osteochondrose i sine vertebrale fasettledd, men det er ikke kjent hvordan dette henger sammen forsnevringen av ryggmargskanalen i wobbler syndrom. Under forskning på gris ble det oppdaget en struktur kjent som den nevro-sentrale synchondrosen. Endene av strukturen er ansvarlige for å danne fasettleddene, og midten er ansvarlig for å danne ryggmargskanalen. Den nevro-sentrale synchondrosen er ikke beskrevet i tekstbøker for veterinæranatomi. Målet med prosjektet er derfor å lage en anatomisk beskrivelse av den nevro-sentrale synchondrosen i nakken på føll, gjennom bruk av avansert billeddiagnostikk. Beskrivelsen vil legge grunnlaget for fremtidig diagnose av sykdom i denne strukturen, med potensial til å forklare forsnevring av ryggmargskanalen og wobbler syndrom på unge hester.