How can fisheries contribute more to a sustainable future?

Bare 2% av maten og 6% av proteinene menneskene spiser kommer fra havet, til tross for at halvparten av den globale primærproduksjonen er marin. Det relativt lave bidraget har blitt brukt for å rettferdiggjøre at mat hovedsakelig skal produseres på land, mens sjømatproduksjonen bør reduseres og havet vernes. Dette prosjektet tar et skritt tilbake og ser sjømat som en del av det globale matsystemet. Sammen med aktører fra naturvern, fiskeindustri og forvaltning er målet å tenke nytt om fiskerienes rolle basert på bærekraftsprinsippene: Hvordan ville fiskeriene sett ut hvis FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling, Parisavtalen om klimaendringer og konvensjonen om biologisk mangfold skulle definere målet for fiskeriene som å maksimere global matproduksjon samtidig som de minimerer fotavtrykket på økologi og klima? All mat stammer fra fotosyntesen hos planter og alger. Hvor effektiv transport av energi er oppover i næringskjeden bestemmer hvor mye mat vi kan produsere og høste. Imidlertid er disse grunnleggende prosessene fortsatt utilstrekkelig forstått i havet. Dette prosjektet vil derfor videreutvikle modeller for primærproduksjon og økologisk overføring av organisk materiale fra alger til fisk, med sikte på mer realistiske estimater på hvordan havet kan brukes bærekraftig. Økt høsting på lavere trofiske nivåer har blitt foreslått som en mulig løsning for å utvinne mer mat fra havet. For å identifisere ønskelige fremtidige matsystemstater, vil prosjektet utvikle og analysere modeller for marin trofisk økologi og integrere de estimerte klimagassutslippene for utvalgte fiskerier ved hjelp av vugge-til-grav-analyser (Life Cycle Assessment). Hvorvidt vi oppnår bærekraftige løsninger avhenger i stor grad av forbrukerne og deres valg. En sentral oppgave for prosjektet er derfor å kartlegge folks verdier om natur og matproduksjon i sjø og på land, samt å studere folks holdninger, preferanser, vurderinger og beslutninger når det gjelder bærekraftige matvalg.

The oceans harbour half the global primary production but produce only 2% of human food and 6% of dietary protein. This project takes a step back, and together with key stakeholders considers fisheries as a food system, and deliberately try to ignore current practices and beliefs as we reimagine their role: What would fisheries look like if UN’s 2030 Agenda for Sustainable Development, the Paris Agreement on Climate Change, and the Convention on Biological Diversity were allowed to define the objective as maximizing food production while minimizing footprint? Aims: - Use food systems analysis of fisheries as embedded within marine ecology to find ways fisheries can produce more food at reduced climate impact. - Compare fisheries with other food systems to identify where seafood may alleviate global trade-offs between planetary boundaries. - Measure and analyse how values, psychological mechanisms, and ethics may foster action and a bottom-up and fact-based transition towards sustainability. More specifically, the project will model and analyse increased harvesting of small pelagics, critically assess impacts on biodiversity, revisit total ocean productivity by modelling primary production with inclusion of the microbial loop, improve trophic level theory, measure values and beliefs of citizens regarding nature and food production, analyse the psychological mechanisms of revising one’s values, and integrate everything in a food systems comparison across land and sea to identify how fisheries realistically can contribute more to global sustainability. The project is interdisciplinary across biological oceanography, marine ecology, and psychology, with strong involvement of the seafood industry (Fiskebåt), a conservationist NGO (Nature and Youth), and Norway’s government agency advising and implementing seafood policy (Directorate of Fisheries).