Politikk innrettet mot økonomisk vekst vil være basert på to sentrale målsettinger: i) Å sikre høy produktivitet per arbeidstime, og ii) Å sikre en høyest mulig utnyttelse av landets arbeidskraftressurser. Det er en potensiell motsetning mellom disse to målene. Høy produktivitet per arbeidstime kan oppnås ved å kvitte seg med lavproduktive arbeidstakere. Full sysselsetting – inklusive personer med redusert arbeidsevne – kan neppe oppnås uten at produktivitet per arbeidstaker trekkes ned.
Dette prosjektet vil utvikle analytiske verktøy som legger til rette for analysere produktivitet både fra at privatøkonomisk og et samfunnsøkonomisk ståsted med tanke på
i. Å kunne beskrive virksomheters bidrag til både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk verdiskapning
ii. Å utvikle analyseverktøy som kan forbedre mulighetene for å veie samfunnsøkonomisk nytte mot kostnader ved vurdering av reformer og omorganiseringer
iii. Analysere årsaker til målkonflikter mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektivitet i arbeidslivet, og bidra til kunnskap om hvordan de kan minimeres.
Prosjektet utføres som et samarbeid mellom Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet er godt i gang, men det foreligger få resultater så langt.
I første fase av prosjektet har vi arbeidet med å analysere ulike typer virksomheter sitt bidrag til vekst og verdiskapning i Norge, f.eks., basert på bedriftenes størrelse og alder, samt egenskaper ved eier. Dette arbeidet involverer utvikling av metoder for å estimere alternativkostnaden til både brukte og ubrukte arbeidskraftressurser, med et fokus på personers risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Med et slikt verktøy kan vi analysere bedrifters bidrag til verdiskapning både fra bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk ståsted. Arbeidet involverer bruk og sammenkobling av ulike typer registerdata for personer, bedrifter, og eierskap.
Som et ledd evalueringen av verdiskapnings-potensialet knyttet til arbeidskraft med nedsatt arbeidsevne har vi også foretatt analyser av hvordan ulike arbeidsmarkedstiltak innrettet mot personer med nedsatt arbeidsevne påvirker sannsynligheten for å komme i arbeid. Foreløpige resultater tyder på betydelig positive effekter. Samlet anslår vi at tiltaksdeltakelse for denne gruppen øker sannsynligheten for å komme i ordinært arbeid i løpet av en treårsperiode med om lag 15 prosentpoeng.
I en del av prosjektet ser vi på hvordan omorganisering av offentlige virksomheter, f.eks. i form av konkurranseeksponering, påvirker rekruttering og arbeidsforhold i berørte virksomheter, med mulige konsekvenser for inkludering og utstøtning av marginal arbeidskraft. I en første studie har vi sett på forskjeller i lønn og sykefravær mellom kommersielle og kommunalt drevne sykehjem. Vi finner ingen systematiske forskjeller i sykefraværsmønsteret. I Oslo finner vi betydelige lønnsforskjeller mellom de to sektorene, ved at ansatte ved kommersielle sykehjem i hovedstaden tjener om lag 14 prosent mindre enn ansatte ved kommunale sykehjem, når vi har kontrollert for alder, kjønn, yrke, og yrkeserfaring. Forskjellene er vesentlig mindre utenfor Oslo. (Øien et al., Magma forskning og viten, 2023).
Policies for economic growth are guided by two aims: i) to enhance productivity per unit of labor, and ii) to ensure maximum utilization of the accessible labor resources. There is a potential tradeoff between these two objectives. Productivity per unit of labor can be improved by laying off the least productive workers, whereas full employment – including persons with limited work capacity – can hardly be achieved without dragging down productivity per unit down.
This project provides an analytical framework for analyzing labor productivity both from a private/firm perspective and from a social efficiency perspective in order to
i. facilitate a characterization of firms in terms of their private and social contribution to value added,
ii. provide tools for improving cost-benefit-analyses of already implemented and/or considered market reforms or reorganizations, and
iii. assess the origins of any conflicts between private and social efficiency, and provide guidance to how they can be minimized.
The project will develop a method for estimating the opportunity cost of used and unused labor resources in the economy, with a focus on marginal labor. We then plan to use this (and other) tools to examine the consequences of various technological, market, and political shocks to the labor market, and how institutional characteristics affect the consequences of such shocks with respect to labor market inclusion. We focus on technological progress embedded in digitalization and automation, imported shocks to the economy, and effects of outsourcing and privatization of public services.