Hvis vi skal vinne kampen mot klimaendringene så må vi redusere CO2 utslippene til atmosfæren. En måte å gjøre dette på er å lagre CO2 i bakken. CO2 kan injiseres i tidligere olje- og gassreservoarer eller akviferer. Dette gjøres allerede, men vi må lagre 500 ganger mere enn det vi gjøre i dag. Et problem med lagring i porøse reservoarbergarter er at CO2 kan lekke tilbake til atmosfæren. Et annet problem med lagring i reservoarbergarter er at injeksjon av CO2 fører til trykkoppbygging, som igjen kan utløse jordskjelv. Hensikten med PERBAS prosjektet er å utvikle en metode for a injisere gigatonn med CO2 i fjell, noe som vil være et betydelig bidrag til å redusere CO2 utslippene. Det som er spesielt med PERBAS prosjektet er at CO2 skal lagres i lavabergarten basalt. Basalt finnes over alt på jorden og ofte i form av tykke lag. Når CO2 injiseres i basalt så reagerer den med fjellet og blir permanent lagret som karbonatmineraler. For å lykkes med dette vil forskere fra Norge, Tyskland, USA og India utvikle 3D modeller av basalt lag, noe som er en stor utfordring fordi det er vanskelig å se gjennom basalt med seismiske metoder. Forskerne vil også finne den beste måten å injisere CO2 på, for å unngå at utfellingen av karbonatmineraler tetter bergarten og stopper CO2 strømmen. Vi vil poste resultater om fremdriften til faste tider på sosiale medier, og der vil vi også svare på spørsmål. PERBAS-prosjektet vil til slutt gi oss en oppskrift på lagring av giga-tonn med CO2 i basalt, og prosjektet vil dermed bli et viktig bidrag i kampen mot klimakrisen.
The current global CO2 storage capacity must increase by at least 500-fold to meet the 2050 emission reduction goals laid out by the IPCC. In this context, PERBAS proposes a radical solution where gigatons of supercritical CO2 can be permanently stored into basalt sequences on continental margins. The advantages of basalts as underground carbon storage sites are that CO2 reacts with the mineral phases to precipitate as carbonate in few years and that thick and extensive basalt sequences in volcanic provinces that are very common offshore away from populated areas. However, the technical and commercial success of carbon storage in basalts requires the development of new workflows, methods and sensors covering the whole value chain from carbon capture hubs to storage sites. In detail, innovations carried out within PERBAS will include the generation of a new dynamic 3D reservoir simulator implementing reactive-geomechanical flow processes to predict the geophysical response and advancement of the mineralization front, and deformations at various injection rates and PT conditions. Furthermore, we will develop new geochemical tracers and geophysical sensors for more efficient and economical site characterization and monitoring in challenging basalt environment. PERBAS will raise the TRL to 5-6 levels, which is necessary for a follow-up large-scale injection demonstration project in basalts. The consortium of research and industry partners includes four member countries within the ACT funding umbrella, with Germany, Norway, India and USA. The success of PERBAS requires that geologists, geophysicists, geochemists, mathematicians, modelers and engineers cooperate closely throughout the duration of the project. Finally, dissemination of project results with target the scientific community with high-impact publications, the industry with dedicated sessions in technology conferences, and public outreach with an engaging social presence to promote the social acceptance of CCS.