Grønn forvaltning av konstruksjoner for infrastruktur

Prosjektet omhandler forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og forlenget levetid av betongkonstruksjoner for infrastruktur, nærmere bestemt bruer, dammer for vannkraftproduksjon og offshore-installasjoner. Målet er å utvikle en enhetlig digitalisert metodikk for valg av riktig forvaltningsstrategi for eksisterende betongkonstruksjoner, og som også inkluderer klimagassutslipp som kriterium på lik linje som kostnad. Det innebærer endring av fokus fra å rive å bygge nytt til å heller å øke brukstiden for eksiterende konstruksjoner. Den skal ivareta samfunnets krav til sikkerhet og bidra til at næring og samfunn sparer minst NOK 100 mrd. og reduserer det nasjonale miljøgassutslippet med minst 10 000 tonn i nærmeste 10-årsperiode, gjennom å forlenge brukstiden for de eksisterende konstruksjonene. Valg av forvaltningsstrategi starter med tilstandsanalyse av konstruksjonen. I dag foregår det i stor grad som manuelt arbeid og rigging på konstruksjonen. Dette er dyrt, resurskrevende og væravhengig. Ambisjonen i prosjektet er derfor å utvikle/videreutvikle drone/robot-baserte metoder som kan eliminere behovet for manuelt arbeid. I neste fase skal rest-levetiden beregnes basert på tilstanden. Det er spesielt utfordrende å gjøre med tilstrekkelig nøyaktighet når konstruksjonen er skadet og må rehabiliteres: Vi må blant annet vite mer om bestandigheren for rehabiliterings-løsningene samt forbedre disse. Og vi må utvikle/videreutvikle sensor-basert overvåking som kan gi kontinuerlig informasjon om tilstanden og gi oss grunnlag for å bestemme tidspunkt og metode for neste rehabilitering.

Prosjektet omhandler forvaltning, drift og vedlikehold, FDV, og forlenget levetid av betongkonstruksjoner for infrastruktur. Hovedmotivasjonen er at klimagassutslippet og kostnad knyttet til effektiv rehabilitering kan være, for typiske infrastruktur¬konstruksjoner, mindre enn 10 % av verdiene for utslipp og kostnad knyttet til nybygg. Store infrastruktur-konstruksjoner er utfordrende fordi at de ofte er eksponert i aggressive miljø, vanskelig tilgjengelighet for vedlikehold, og ikke minst representerer enorme kostnader og miljøgass-utslipp/ressursbruk ved å bygge nytt siden de er typisk store. Resultatene vil kunne utnyttes også for bygninger og andre anvendelser. Betongkonstruksjoner er valgt fordi betong er det desidert mest brukte materialet. Denne strategien er spesielt virkningsfull fordi besparelsen i miljøgassutslipp og ressursbruk kan komme allerede i løpet av nærmeste fremtid ved å unngå å bygge nytt. De viktigste FoU-utfordringene er knyttet til: • Implementering av miljøprestasjonen i beslutningstøtte for FDV • Digital plattform for behandling av alle nødvendige data • Automatisert og digitalisert tilstandsanalyse inkl bruk av droner/roboter • Modell for beregning av miljøprestasjonen (LCA) og levetid for skadde og rehabiliterte konstruksjoner Innovasjon: Den viktigste nyhetsverdien omfatter en omforent pålitelig og effektiv metodikk; en samspillsbasert beslutningsmodell, for valg av forvaltningsstrategi for å opprettholde aktuelt sikkerhetsnivå også utover opprinnelig prosjektert brukstid, og som også inkluderer miljøgassavtrykk som kriterium. Spesifikke innovasjoner er: 1. Innovative og automatiserte og digitaliserte tilstandsanalyse-metoder 2. Levetidsmodeller også for skadet og rehabilitert konstruksjon 3. System/metode for inspeksjon og rehabilitering av konstruksjoner med skadet spennarmering 4. Miljøgass-beregningsmodell 5. Sensorer med tilhørende system for kontinuerlig digital overvåking 6. Datahåndtering; digital plattform