Designing incentive systems in higher education

Studiestøtten som gis gjennom Lånekassen har gitt mange mulighet til å studere og har dermed bidratt til å gi økt tilgang til høyere utdanning for alle. Samtidig er det viktig for staten å holde kostnadene til studiestøtte på et rimelig nivå. De siste par tiårene har det i økende grad blitt knyttet insentiver til Lånekassestøtten. Til å begynne med kom dette gjennom at støtten først gis som et lån, der deler kan bli stipend etter at studenten har bestått sine studiepoeng (endring fra 2002). Deretter kom en ny ordning der andelen lån som omgjøres til stipend avhenger av om studiepoengene inngår i en grad eller ikke (endring fra 2019). Insentivstrukturen i studiestøtten har i liten grad vært gjenstand for forskning. Prosjektet DISHEd (Designing Incentive Systems in Higher Edcuation) skal undersøke hvor godt disse insentivordningene i Lånekassen fungerer, samt hvordan de oppfattes av dagens studenter. Prosjektet har tre delprosjekter med hver sitt overgripende mål: 1) Å undersøke om det eksisterende insentivsystemet fungerer slik det er intendert, dvs. å stimulere til studiepoengproduksjon og gradsgjennomføring. 2) Å gi innsikt i hvordan studenter tenker omkring og responderer på insentiver i studiefinansieringen 3) Å øke kunnskapen om hvordan sikre effektive insentiver i studiefinansieringsordningen, gjennom et felteksperiment. Prosjektet starter opp i oktober 2023 og skal sluttføres sommeren 2027. Hensikten er at prosjektet skal gi innsikt i styrker og svakheter som ligger i å bruke insentiver knyttet til studiestøtten. Prosjektgruppen består av forskere fra NIFU, Universitetet i Stavanger og University of Michigan. Prosjektgruppen samarbeider tett med Lånekassen, både om data og om gjennomføring av felteksperimentet. Gjennom bruk av workshoper med internasjonale forskere og stakeholder, og en avslutningskonferanse som presenterer funn fra prosjektet og setter disse i et internasjonalt perspektiv vil prosjektet nå ut bredt med funn og konklusjoner.

Government expenditures on higher education (HE) are rapidly increasing. The increasing need for a college degree is in many countries coupled with an increasing proliferation of student financing policies and systems. Public spending on HE is typically justified by the social benefits derived from such investments or by the desire to promote equality of opportunity in education. However, in addition to such equity concerns, policymakers are also tasked with spending scarce public resources efficiently. Resources spent funding or subsidizing students should therefore result in outcomes that benefits society in general, e.g., a well-educated and productive labour force. Low completion rates and slow progression threaten the justification for such spending, leading to concerns among policymakers. Faced with scrutiny over high public spending on HE, policymakers reluctant to reduce the financial support to students—which would likely imply that HE would become less accessible—are in need of measures that ensure that these support systems are efficient in promoting policy goals, such as a higher completion rate. In this project, we leverage unique features of the universal financial support system in Norway to generate insights into how policymakers can balance the need for ensuring adequate returns on the investment made in students with the desire to promote equality of opportunity in education. In collaboration with the Norwegian State Educational Loan Fund (SELF), we will study the effectiveness of the Norwegian government’s efforts to promote degree completion using monetary incentives, how students respond to them, and how the implementation of such incentives can be designed to promote their policy objectives more effectively, the latter through a randomized controlled trial. Finally, a qualitative approach using focus groups will provide further insight into how students think about and respond to incentives in the student financing system.