EJP SOIL - ClimateCropping: Climate Smart Management for Resilient European Cropping Systems

I Parisavtalen (PA) fra 2015 ble verdens land enige om å begrense temperaturstigningen globalt til under 2 °C. Omtrent 30 % av nasjonalt fastsatte bidrag under PA inkluderer landbaserte teknologier og ulike praksiser for jordbearbeiding for å begrense klimautslipp. Det eksisterer mye usikkerhet i hvordan jordbearbeidingen – dvs alt fra pløying til svært begrenset bearbeiding av jordbruksland påvirker karboninnholdet i jorda (C), nitrogen (N) og fosfor (P). I tillegg trengs det mer kunnskap om økonomisk lønnsomhet og sosial aksept. Prosjektet ClimateCropping skal bidra med mer kunnskap om hvilken effekt ulike praksiser for jordbearbeiding har på klima, miljø og samfunn. Det vil ha en tverrfaglig tilnærming for å redusere klimautslipp fra jordbruket. Dette innebærer en omfattende studie av fire alternative måter å drive bearbeidingen av jorda på. 1) redusert bearbeiding av jorda 2) dekkbeskjæring 3) organisk gjødsling 4) oppbevaring av avlingsrester, for å redusere og tilpasse klimaendringer til avlingssystemer langs en akse gjennom hele Europa. Studien benytter seg av historiske data og målinger fra langsiktige eksperimenter i sju europeiske land. Prosjektet består av et internasjonalt og tverrfaglig forskerteam, som vil strebe etter en helhetlig forståelse av hvordan de utvalgte måtene å drive bearbeiding av jorda på kan redusere utslippene av klimagasser. ClimateCropping ledes av University College of Dublin. Øvrige partnere er Teagasc, Leibniz Center for Agricultural Landscape Research, Agroscope, AGES, Agri-Food and Biosciences Institute, INRAE, University of Jaén og Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Ruralis vil lede en arbeidspakke som undersøker den sosiale aksepten for de fire alternative måtene å drive jordbearbeiding på, og vil anbefale retningslinjer på tvers av landegrensene. Ruralis vil også arrangere en avsluttende workshop i Norge med aktuelle aktører, for å undersøke hvor relevante funnene er for norsk landbruk.

With the 2015 Paris Agreement (PA), the international community agreed to limit the rise in global temperature to below 2 °C. Roughly 30% of Nationally Determined Contributions under the PA include land-based mitigation technologies and practices. However, soil carbon (C), nitrogen (N) and phosphorus (P) responses, economic profitability and social constraints of a large-scale adoption of soil management practices (SMPs) potentially mitigating GHGs still include substantial uncertainties, particularly under climate change. ClimateCropping aims to provide scientific evidence, mainly based on long term experiments (LTEs), on how management of agricultural soils can contribute to climate change adaptation and mitigation, better cycling of N, P nutrients and other associated co-benefits in European cropping systems. The project will implement an interdisciplinary approach that includes: field observations, meta-analysis of historical data, C, N and P and life cycle assessment modelling, agro-economic assessment and stakeholder engagement to evaluate the contribution of four alternative SMPs: 1) reduced tillage, 2) cover cropping, 3) organic fertilisation and 4) crop residue retention, to climate change mitigation and adaptation in cropping systems along a North-South climate gradient across Europe. Historical data will be complemented with measurements in LTEs in seven European countries (Austria, France, Germany, Ireland, Spain, Switzerland and UK). The project will involve an international and interdisciplinary research team that will strive towards holistic understanding of the GHG mitigation impacts of selected SMPs. Ruralis – Institute for Rural and Regional Research - will lead a work package that investigates the social acceptance of the 4 SMPs and provides cross-national policy recommendations. Ruralis will also arrange a final workshop in Norway with relevant stakeholders to investigate the relevance of the findings for Norwegian agriculture.