Poverty, Language and Media - The Cases of Argentina, Brazil, Colombia and Mexico

Forskningsprosjektet "Poverty, language and media. The cases of Argentina, Brazil, Colombia and Mexico" (POLAME) ble finansiert av Norsk Forskningsråd (NFR). Prosjektet var et samarbeid mellom Institutt for fremmedspråk, UiB og flere universiteter i Argentina, Brasil, Colombia og Mexico. POLAME samlet en flerfaglig forskergruppe for å finne ut hvordan sentrale medier som betydelig innflytelse over den politiske dagsorden i disse landene, bygger opp bestemte forestillinger om fattigdom og hvordan de bruker språket for å formidle dem. Disse mediene utøver innflytelse gjennom at de definerer hvilke problemer som oppfattes som mest presserende i samfunnet, hvem som har ansvaret for å løse de og hvilke løsninger som er aktuelle. En omfattende database (et korpus) med rundt 50 millioner ord ble bygget opp, basert på artikler knyttet til fattigdom publisert i de viktigste avisene i de fire landene mellom 2000 og 2014. Dette korpuset satte POLAME-forskerne i stand til å bruke en rekke forskjellige metoder som spente fra kritisk diskursanalyse til lingvistisk statistisk analyse i sin forskning. I den første boken fra prosjektet, "Pobreza, Lenguaje y Medios" (2017) ("Poverty, Language and Media") undersøkte forfatterne hvorvidt fattigdom ble fremstilt som et naturfenomen som tilsier at politiske ambisjoner om å "løse fattigdomsproblemene" er urealistiske. Alternativt kunne fattigdom fremstilles som et sosialt og menneskeskapt problem som kunne avskaffes gitt en god forståelse av hva problemet bestod i, at adekvate tiltak ble iverksatt og at tilstrekkelige ressurser ble satt inn. Resultatene viste for det første på at måten fattigdom ble på fremstilt varierer, fra tilfeller der den ble sett som et uforanderlig naturfenomen til et menneskeskapt sosialt problem med spesifikke strukturelle årsaker. Disse perspektivene ble trolig påvirket av en rekke sosiale, politiske og ideologiske forhold, og vi undersøkte ytterligere lingvistisk materiale for å vise hvordan disse forholdene fungerte i forskjellige mediesituasjoner og faser av en nasjons politiske utvikling. Ett viktig funn er det faktum at mediespråket som ble brukt for å omtale fattigdom ble påvirket av språket som brukes av ledende internasjonale organisasjoner som UNDP og ECLAC (CEPAL). På grunn av innflytelsen disse organisasjonene utøvde hadde språket en tendens til å bli standardisert, og preget av teknisk språkbruk. Dette viste seg tydelig når vi studerte forekomsten av forkortelser. Samtidig viste analysene at språkbruken varierte fra avis til avis og gjenspeilte deres særegne perspektiver på fattigdomsspørsmål som de ønsket å rette søkelyset mot. Vi utviklet en analyse av alle data i de fire landene hvor vi på en systematisk måte har kunnet gjøre rede for hvordan språkbruken varierer avhengig av nasjonal kontekst, avisens politiske orientering og innflytelsen til internasjonale organisasjoner. POLAME har utviklet elektroniske redskaper (roboter) for å samle inn store datamengder fra avisenes nettsteder. Redskapene ble også brukt til å utvide analysen til også å omfatte sosiale media. Dette satte oss i stand til analysere og sammenligne hvordan fattigdom ble håndtert språklig og forstått av brukere av sosiale media i forhold til tradisjonelle massemedia, og vi utviklet et forskningsdesign for å samle inn og analysere Twitter data, som i dette tilfellet krevde bruk av analyseverktøy for store datamengder (BigData analytics). Interessant nok fulgte brukerne av sosiale media signalene fra de internasjonale organisasjonene, og selv om de diskuterte uformelt brukte de de samme kategoriene som disse organisasjonene har definert (f.eks. når det gjaldt måling og økonomiske definisjoner av fattigdom). De viktigste funnene er publisert eller i ferd med å bli publisert i følgende antologier med artikler skrevet av forskere på prosjektet: (1) Chiquito, A.B og Quiroz, G. (red.) (2017) Pobreza, Lenguaje y Medios (Fattigdom, språk og media), Peter Lang. (2) Alvarez, S. og N. Naharro (red.) (utgis mars 2018) Aspectos Sociales de la Pobreza en America Latina (Sosiale aspekter ved fattigdommen i Latinamerika) CLACSO. (3) Llull, G.; Pinardi, C.; G. Quiroz (red.) (utgis april 2018) El Lenguaje de la Pobreza. Comunicación Multifacética (Fattigdommens språk. Kommunikasjon med mange fasetter) CLACSO. (4) En fjerde bok vil utgis i juni 2018 på CLACSO-forlag, med arbeidstittel La Pobreza en la Prensa: Palabras clave en los diarios de Argentina, Brasil, Colombia y México (Fattigdom i pressen: Nøkkelord i dagsaviser i Argentina, Brasil, Colombia og Mexico). Boken henvender seg til forskere, journalister, studenter og personer som er interessert i studier av fattigdom.

The project is a comparative case study of how agenda setting media in Argentina, Brazil, Colombia and Mexico convey and construct the notions of poverty. The project will study ideologies and interests expressed in the notions/conceptions/definitions of poverty transmitted by agenda setting media in order to understand the theoretical and practical (i.e., policies) implications of the linguistic framing of poverty. The project aims to: 1) Identify the linguistic expressions representing poverty in agenda -setting media in Argentinean, Colombian and Mexican Spanish and in Brazilian Portuguese. 2) Identify which notion or notions of poverty are conveyed through linguistic expressions in these countries. 3) Study whether explicit or implicit interests and id eologies can be identified when notions of poverty are conveyed. 4) Analyze the implications of the study for policy makers and other professionals and organizations working with poverty. 5) Build a web-searchable taxonomy of the language of poverty which could also be used for further research, applications and publications. The taxonomy and the project data base will have open access. 6) Publish a collection of articles based on the results of the project in Spanish and English. The proposed research in tends to go well beyond the state of the art in Latin America by contextualizing the use of notions of poverty or social representations using multidisciplinary analysis and relate these notions to relevant contemporary theories of poverty as well as to t he discourse and practice of poverty eradication. Quantitative and qualitative research methods will be instrumental to hypothesis testing and theory development. Resulting knowledge will have implications for policy and social change allowing the identif ication of factors impeding the social understanding of poverty and therefore, the effective design, implementation, and long-term political support of anti-poverty policies.