Professional competence, standardization and safety in aviation and the maritime industry

Profesjonskompetanse regnes gjerne som en viktig faktor for sikker praksis i både sjø- og luftfart. Det er allikevel usikkert hva en kompetanse som "sjømannskap" egentlig er, og dessuten hvordan sikkerhet påvirkes. PROCOM har undersøkt hvordan profesjon og kompetanse har endret seg fundamentalt men også ulikt innenfor to sjøfartseksempler (ankerhåndtering og supply) og to luftfartseksempler (fly og helikopter). Hovedfokuset har vært på hvordan reguleringsregimer og standardiseringsprosesser virker på transportsektorer som i ulik grad baserer seg på håndverkspraksis og individuelle ferdigheter. Endringsprosessene vi har fokusert mest på kan knyttes til begrepene "skill", "de-skilling" og "re-skilling". Skill refererer her både til de konkrete ferdighetene som piloter, kapteiner, styrmenn, matroser osv som er involvert for å gjennomføre et arbeid - men også de formelt anerkjente ferdighetene knyttet til arbeidet. Den generelle tendensen går mot de-skilling på den måten at ansvar og vurderinger stadig oftere håndteres av ny teknologi eller andre steder i organisasjonen enn i cockpit/på brua. Standardiseringsprosesser, teknologiutvikling og reguleringsprosesser er tydelige drivere for dette. Samtidig ser vi åpenbare tilfeller av re-skilling, altså det at nye situasjoner krever ny kompetanse - og at det er nettopp den nye teknologien, de nye organisatoriske forholdene og reguleringsregimene som må håndteres på alle nivå på fartøy og farkoster. Vi ser dessuten en tydelig sammenheng mellom arbeidets natur og hvordan standardiserings prosesser virker på det. Kontekstuelle forhold mellom AHT-fartøy og Supply-fartøy er eksempelvis veldig like - og utviklingen er når det gjelderr stadig innføring av nye reguleringsformer, et ønske om standardisering av arbeid og eksternalisering av ansvar. Samtidig kommer Ankerfartøy oftere i situasjoner av mer kompleks og uforutsett art, og som i stor grad støtter seg på sjømannskap, individuelle ferdigheter og fungerende teamarbeid. Slik er det lavere grad av de-skilling for denne typen fartøy, komplekse situasjoner er vanskeligere å styre før situasjonen oppstår og fra andre steder enn der situasjonen foregår ? og dermed vil det være nødvendig å ha spesialiserte ferdigheter og anerkjent kompetanse om bord. Målt ut fra kompleksitetsgrad og reguleringsgrad så er våre eksempler fra luftfart de med størst avstand. Små private helikopterselskap og piloter opplever for det første å være lite påvirket av standardiserings og reguleringsprosesser, og arbeidet oppleves som veldig komplekst og fundert i piloters vurderinger, beslutninger og ferdigheter. Til sammenligning beskriver flypiloter det som at det er stadig færre situasjoner som er avhengig av pilotenes vurderinger og individuelle ferdigheter, parallelt med at yrket også opplever en formell de-skilling, lavere grad av anerkjennelse og ansvarsfølelse. Sikkerhetsmessig så må både variasjon i arbeid og utviklingsprosesser tas hensyn til. Kort oppsummert så ser vi at endringsprosesser må ta hensyn til det forskjellige arbeidets natur og vurdere hvilke effekter ved de- og re-skilling som følger standardiserings- og reguleringsprosesser.

This project description is a reformulation of the two project proposals "Safety and Performance in Aviation and Maritime Operations" (University of Tromsø) and "Professional competence, standardization and safety in aviation and the maritime industry (PR OCOM)" (NTNU Social Research) into one joint project description. We refer to the original project descriptions for elaborations of some of the sections below. This project will study professional competence - seamanship and airmanship respectively - as a phenomenon and as a resource for safety in the maritime and aviation domain. We will study what constitutes professional competence both as an individual and an organizational trait. The project answers the TRANSIKK call for proposals within the themat ic areas 1 (Interplay between technology and human/organization/society) and 2(Possibilities and challenges related to rule based safety).