De fleste land har tradisjonelt sett benyttet selskapsskatt til å skattlegge kapitalinntekt. Et uheldig aspekt ved selskapsskatten er at multinasjonale selskaper kan unngå beskatning, ved å overføre overskudd til datterselskaper i andre land som har lavere bedriftsbeskatning. Slik overføring av overskudd leder til skattekonkurranse mellom land, og resulterer til slutt i et «kappløp mot bunnen».
I dette prosjektet har vi sett på om andre skatteformer kan gi myndighetene mulighet til å skattlegge kapitaleiere på en smartere måte. Arbeidsgiveravgiften er en form for bedriftsbeskatning som baseres på lønnen bedriften betaler sine ansatte. Til forskjell fra selskapsskatten benyttes arbeidsgiveravgiften til å skattlegge aktiva som er trygt plassert i landet, nemlig arbeidstakerne og lønnen de mottar. Å unngå arbeidsgiveravgiften er derfor mye mer kostbart enn å unngå bedriftsbeskatning.
Arbeidsgiveravgiften har likevel en potensiell nedside. Ifølge økonomisk teori vil bedriftene forsøke å skyve (deler av) arbeidsgiveravgiften over på sine ansatte ved å redusere lønningene. Dersom en for stor andel skyves over på lønnstakerne, vil arbeidsgiveravgiften ikke lenger fungere som bedriftsbeskatning. Nyere empirisk forskning indikerer imidlertid at arbeidsgiveravgiften i hovedsak faller på bedriften, og derfor er en effektiv form for kapitalbeskatning.
Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke hvem som reelt sett betaler arbeidsgiveravgiften i Norge. Er det bedriften eller er det de ansatte? I tillegg har vi hatt som målsetning å estimere konsekvensene av arbeidsgiveravgiften for arbeidsmarkedet.
Den første delen av prosjektet er et metodisk bidrag som overvinner standardutfordringen i empirisk forskning, nemlig at det kreves minst to instrumenter for å identifisere både etterspørsels- og tilbudselastisiteten. Vi har vist at eksogen variasjon i en enkelt skatt kan benyttes til å identifisere etterspørsels- og tilbudselastisiteten simultant. I tillegg har vi utviklet en metodisk verktøykasse som forskere kan anvende til å identifisere tilbuds- og etterspørselselastisiteter.
Metoden kan anvendes for arbeidsgiveravgift idet den kan brukes til å identifisere etterspørsels- og tilbudselastisitet i arbeidsmarkedet ved hjelp av eksogen variasjon i arbeidsgiveravgiften. Metoden kan også brukes til å studere effekten av variasjoner i merverdiavgift, inntektsskatt og ulike former for boligbeskatning. I tillegg kan den fungere som en bro mellom redusert-form og strukturelle estimeringsmodeller. Denne delen av prosjektet bidrar således til empirisk skatteforskning i offentlig økonomi. Arbeidet er publisert i Econometrica som "Identifying and estimating supply and demand elasticities using exogenous variation in a single tax rate" (Zoutman, Gavrilova og Hopland, Vol. 86. No. 2, 2018).
Vi har anvendt vår metode, i tillegg til standard redusert-form-metoder, til å studere effekten av arbeidsgiveravgiften i Norge. Våre data omfatter samtlige produksjonsbedrifter i Norge. Resultatene indikerer at en prosents økning i arbeidsgiveravgiften fører til 0,5 prosents reduksjon i lønnsnivået (ikke statistisk signifikant).
Effekten på sysselsettingen ser ut til å være begrenset. Vi har ikke funnet tilbuds- eller etterspørselselastisitet som avviker signifikant fra null.
Vi har også sett på effekten av arbeidsgiveravgiften for salg og investering, og har funnet svært store, negative (men ikke-signifikante) koeffisienter mellom arbeidsgiveravgiften og både salg og investering.
Vi har sett nærmere på effekten av arbeidsgiveravgiften på det å starte for seg selv. Funnene peker i retning av at redusert arbeidsgiveravgift gjør at færre velger å bli selvstendig næringsdrivende. Vi har også funnet at arbeidsgiveravgiften har innvirkning på valget mellom å starte enkeltpersonforetak og aksjeselskap gitt at man begynner som selvstendig næringsdrivende: En ett prosents reduksjon i arbeidsgiveravgiften øker sannsynligheten for at man velger aksjeselskap heller enn enkeltpersonforetak med anslagsvis 0,3-1 prosentpoeng
Samlet sett konkluderer vi med at arbeidsgiveravgiften kan anvendes som beskatning av kapital på firmanivå, ettersom halvparten av kostnaden bæres av arbeidsgiver.
In Norway, firms pay the corporate tax and the payroll tax. In 2012, the payroll tax represented almost twice as much in tax revenue as the corporate tax. Recent empirical literature suggests that the payroll tax in large falls on the firm, whereas early research on Norwegian data indicates that the tax is shared.
This project seeks to answer two questions. First, to investigate who bears the burden of the payroll tax. Is it capital or workers, or both? The second research question concerns how firms an d households respond to the payroll tax. From this question follows two secondary objectives:
1. How do firms avoid and evade the payroll tax?
2. How do households avoid and evade the payroll tax?
Firms can avoid the payroll tax by moving production faci lities to different jurisdictions, hiring workers from the black economy, or hiring self-employed persons rather than employing workers. Members of households can become self-employed or enter the black economy.
Sweden has payroll tax of 31.4%, Norway?s peak rate is 14.1%, whereas Denmark does not levy a payroll tax. Sweden and Denmark will have a tax rate of 22%, if not lower, in the near future, whilst the Norwegian rate stands at 27%. This project asks the question of whether a policy of lowering the corporate tax rate in response to tax competition and increasing the payroll tax is a sensible policy. Put differently: can the payroll tax serve as a backstop for taxing capital?
Researchers in Norway are well equipped to answer these questions. The pa yroll tax rate in Norway is differentiated by region. Moreover, the payroll tax system has been reformed several times over the last decades. Finally, Norway has high quality employer-employee data for its entire labor force over a time frame of several decades. This allows us to estimate the impact of payroll taxation on the most important aspects of the Norwegian economy, through regression discontinuity and difference-in-difference designs.