Sustainable Urban Logistics Plans in Norway

Norge, og Europa for øvrig, opplever økt urbanisering og fortetting, og byene vokser raskt. Dette gir økt press på areal og tilgjengelig infrastruktur for alle trafikantgrupper: gående, syklende, personbiler, kollektivtrafikk og godsbiler. Økt urbanisering fører igjen til økt etterspørsel etter varer og tjenester som igjen medfører mer trafikk og køer på veiene i høytrafikkperiodene. Flere norske byområder har også utfordringer med luftkvalitet, og godstransporten bidrar til en betydelig andel av utslipp fra transportsektoren. For persontrafikk er den politiske målsetningen redusert bilbruk i byene, mens for de fleste vareleveranser i by eksisterer det få realistiske alternativ til bruk av vare- eller lastebil. Likevel kan det være mange muligheter for å gjennomføre tiltak som både effektiviserer godstransporten i byene og reduserer de tilhørende klima- og miljøulempene. En sentral utfordring er at godstransport i byer tradisjonelt har vært viet liten interesse. Stadig flere europeiske byer tar nå et helhetlig grep om bylogistikk og etablerer bylogistikkplaner. Planene utvikles av lokale eller regionale myndigheter, og baseres på samarbeid med annen forvaltning, transportbransjen, vareeiere og beboere. NORSULP (Sustainable Urban Logistics Plans in Norway) prosjektet har gjennom fire år jobbet med bylogistikkplanlegging i norske kommuner. Bylogistikkplanlegging skal gi et langsiktig rammeverk til kommunene for å utvikle tiltak og praksis som sikrer effektiv og klima- og miljøvennlig avvikling av varetransport (inkludert avfall og utstyr) inn til, ut av, gjennom eller innenfor byer og byområder. Prosjektet var finansiert av Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Norges forskningsråds Transport 2025-program. Ni norske bykommuner (Bergen, Bodø, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø) deltok i prosjektet, mens privat sektor var involvert gjennom styrings- og referansegruppen. Prosjektet finansierte to Ph.D-stipend, ett innenfor offentlig planlegging og planleggingsprosesser ved NTNU og ett innenfor samfunnsøkonomi og logistikkdata ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). TØI hadde prosjektledelsen og samarbeidet med SINTEF om gjennomføring av forskningsoppgavene. Prosjektet har kartlagt internasjonale erfaringer ved å gjennomgå eksisterende godsplaner, forskning på området, europeiske veiledninger og offentlige dokumenter om planlegging av godstransport og logistikk i byområder. Det har også vært gjennomført intervjuer og spørreundersøkelser for å kartlegge brukerbehov, og prosjektet har bidratt lokalt i byene med verksteder hvor aktører lokalt møtes for å diskutere sine problemstillinger for bylogistikk, og det har blitt arrangert møter på tvers av alle NORSULP-byene for å diskutere erfaringer. I 2019 oppsummerte erfaringer i rapporten «Hva trenger norske byer for å starte planlegging for bylogistikk» som er tilgjengelig fra www.norsulp.no. Gjennom prosjektet har vi opplevd at det blant flere norske kommuner er en økende interesse og ikke minst et økende engasjement for å arbeide med bylogistikk, noe som også er med på å øke fokuset og kunnskapen om tematikken. Dette har vi erfart gjennom deltakelsen på verkstedene, seminarer og andre arrangementer som NORSULP har organisert. Det er flere som nå i større grad undersøker hvordan disse transportene gjennomføres og hva som er kommunenes rolle i denne typen aktiviteter. Samtidig er det fortsatt en tendens mot at utfordringer knyttet til bylogistikk mangler politisk forankring. Det kan derfor være relevant å finne tiltak som aktualiserer tematikken for denne gruppen siden det er her beslutningsmyndigheten ligger. Etter å ha jobbet med ulike aktører fra både privat og offentlig sektor gjennom prosjektet har vi konkludert at noe som ofte dukker opp er manglende forståelse for hverandres arbeidsformer og tidsperspektiver. Offentlig sektor jobber gjerne med lengre tidsperspektiver enn privat sektor; det som privat sektor oppfatter som deres behov er gjerne noe som ønskes løst her og nå, mens kommunene gjerne arbeider med er perspektiv på flere år. Det er derfor viktig å øke private aktørers forståelse for hvordan offentlige prosesser foregår, men også kunne ha en viss fleksibilitet til å håndtere mer kortsiktige utfordringer. For å sikre aksept for de tiltakene eller løsningene som foreslås kan det være viktig å involvere private aktører så tidlig som mulig i prosessene. I prosjektets avsluttende fase har vi utarbeidet en veileder for fremtidig bylogistikkplanlegging i norske kommuner. Denne er tilgjengelig som en TØI-rapport som kan lastes ned fra www.norsulp.no.

Fra prosjektet startet til det sluttet har vi opplevd en endring i interesse fra kommunene. Dette skyldes ikke NORSULP alene, men prosjektet har vært én av flere bidragsytere til å øke oppmerksomheten om bylogistikk og forståelsen av at norske bykommuner er tjent med å ha klarere planer og strategier for hvordan de skal forholde seg til bylogistikk. Prosjektet har også bidratt til økt medvirkning og samhandling mellom offentlige og private aktører. Prosjektet har videre bygget opp under et kompetanseløft på bylogistikkfeltet, som det for noen få år siden var liten interesse for i Norge. Med to PhD-stipendiater finansiert av prosjektet bidrar NORSULP også til å høyne det vitenskapelige nivået i forskningen på feltet. Prosjektet har bidratt til det internasjonale forskningsmiljøet med vitenskapelige publikasjoner, blant annet har prosjektet finansiert en artikkel som av flere brukes som referanse for definisjonen av bærekraftig bylogistikkplanlegging.

Urban areas represent particular challenges for national and international freight transport, both in terms of logistical performance and environmental impacts. A more systematic and holistic approach is needed at city level in order to improve the situation. Several European cities are now working on Sustainable Urban Logistics Plans (SULPs), bringing together local actors, improving planning, and initiating actions needed to improve performance and sustainability of urban logistics. The primary objective of NORSULP is to develop user-validated guidelines serving as baseline for sustainable urban logistics plans in Norwegian cities and urban areas. Secondary objectives are to: S1) Review European state-of-practice of SULPs and its relevance for capacity building in Norwegian cities; S2) Identify key needs of various actors in SULP planning; S3) Develop a harmonised approach for SULP development in Norwegian cities; S4) Validate the SULP approach in eight Norwegian cities; and S5) Establish generic guidelines as baseline for development and implementation of SULPs to improve logistics performance and sustainability in Norwegian cities. NORSULP will develop the SULP methodology in a Norwegian context and thus lay the ground for developing SULPs in interested Norwegian cities and regions. This will give a more holistic, sustainable and efficient transport system where city logistics measures are viewed in conjunction with public and private transport solutions and plans. The project brings together a set of motivated Norwegian cities that seek support in planning and initiating SULPs. Enhanced efforts to optimise efficiency through better planning and management will be of significant value to both transport companies and their clients in both ends of the value chain. SULPs will promote change towards sustainable urban logistics and significantly increase the likelihood of achieving ambitious emission cut targets in Norwegian cities.