Smart Mobility Suburbs

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byer, og andelen forventes å øke til 70% i 2050. Byregionene genererer over 60% av alle CO2-utslipp og bruker nesten 80% av verdens energi. Transportsektoren er særlig viktig for byers funksjonalitet og utvikling. Sektoren er den største kilden til CO2-utslipp. Samtidig har transporten store lokale miljøkonsekvenser og påvirker manges livskvalitet. Det gjør det vanskelig for myndighetene å skape bæredyktige byer. Dette prosjektet har framskaffet kunnskap om menneskers reisepraksiser og om styringsprosessene som påvirker disse praksisene, med tanke på å utvikle bypolitikk og -planlegging som kan håndtere den økende transporten og dens miljøproblemer. Prosjektet har tatt utgangspunkt i to mangler ved dagens bypolitikk og «Smart City»-strategier. For det første har vi fokusert på forstedene, som har fått lite oppmerksomhet sammenlignet med byenes sentrale deler, til tross for at forstadsområder utgjør en stor del av byers areal og befolkning. Dessuten har forstedenes struktur stor betydning for reisemønstre og energibruk i byregionene. For det andre har vi fokusert på sosiale, kulturelle og politiske prosesser og implikasjoner. Dagens klimasmarte byutviklingsstrategier dreier seg i stor grad om teknologisk innovasjon og ikke de samfunnsmessige transformasjonene som følger av denne politikken. Dessuten er de sosiale implikasjonene, som sosial ulikhet og eksklusjon, lite undersøkt. Vi har undersøkt hvordan planlegging og styring bidrar til å regulere reisepraksiser i Osloregionen, med søkelys på Sandvika, Ski og Lillestrøm, som er utpekt som regionale byer i den samordnede areal- og transportstrategien for regionen. Vi har framskaffet kunnskap som kan bidra til innovasjon både når det gjelder mobilitetspraksiser, politikk og planlegging. Forskningsresultatene fra analysene av reisemønsteret i regionen viser at personer som bor i eller reiser til de mest urbane områdene i Osloregionen, i mindre grad bruker bil og i større grad gange og kollektivtransport, sammenlignet med dem som bor i eller reiser til de mindre sentrale områdene. Dessuten er bilbruken lavere blant dem som bor i eller reiser til steder langs jernbanelinjene. Dette styrker påstanden om at fortetting på steder med spesielt gode kollektivtransportforbindelser vil bidra til et mer miljøvennlig transportmønster. Vi har også funnet at kvadratmeterprisen for boliger er høyere i regionbyene enn i omlandet. Det er dessuten gjort en studie av et forsøk med utlån av e-sykler i Bærum. Disse syklene fungerte godt som transportmiddel til ulike aktiviteter og kan bidra til en energi- og utslippsvennlig omstilling. Basert på studier av styrings- og planprosesser i Ski, Lillestrøm og Bærum, ser vi noen utfordringer som kommunen står overfor. På den ene siden er det stor grad av samsvar mellom målene i den samordnede areal- og transportstrategien og kommunens mål og strategier. Det legges vekt på å fortette i regionbyene, rundt kollektivknutepunkter. Det legges opp til høyere arealutnyttelse og flere byfunksjoner, selv om det også er eksempler på boligområder som er lokalisert i strid med den regionale planen. Det legges også vekt på å fremme sykling og gange. Kommunene møter imidlertid lokal motstand mot politikken når det gjelder begrensninger i personbiltrafikken, og det er krevende å samordne vegmyndighetenes krav til utbygging av veginfrastruktur med utviklingen av tette og multifunksjonelle regionbyer. Det er også eksempler på at visjoner for store prosjekter som strider mot den samordnede areal- og transportstrategien, blir promotert som smarte og energivennlige. På den annen side har kommunene tatt på seg en mer aktiv og krevende styringsrolle. Dette innebærer økt bruk av områderegulering og forhandlingsplanlegging for å håndtere samarbeid og press fra private utbyggere. Men ivaretakelse av kommunale mål og samordning med private utbyggere, samt interne kapasitetsproblemer, innebærer at sivilsamfunnets medvirkning i noen grad nedprioriteres. Kombinasjonen av nettverksstyring og en sterkere rolle for private utbyggere fremmer interaksjon og kontakt på tvers av aktørgrupper, som kan åpne opp for samarbeid og medvirkning. Men det kan også bidra til dannelsen av sterke allianser og at enkeltinteresser får større gjennomslag. Planleggingen og utbyggingen i kommunene preges altså både av hierarkiske styringsformer, der kommunen legger føringer, og markedsbasert styring, der utbyggere legger premisser for utbygging. Forskerne har formidlet ny kunnskap i hele prosjektperioden. Det er holdt en rekke foredrag, også ved større internasjonale og nasjonale konferanser. Dessuten er prosjektet presentert i populærvitenskapelige artikler, avisartikler og blogginnlegg. Resultatene er formidlet i undervisningen på UiO, og det er publisert seks masteroppgaver fra prosjektet. Prosjektets forskningsresultater er hovedsakelig formidlet i form av en rekke vitenskapelige artikler.

The SMS project has been of strategic importance to each of the research partners and their strategies. It has formed the basis for long-term research collaboration, including stakeholders in the Oslo region, and has developed collaboration with several strategic research initiatives. The SMS project has also been a base for developing the now funded FME Include, Research Centre for Socially Inclusive Energy Transitions, where the SMS project leader is leading the research area Energy Spaces and Flows. A transition towards low energy mobility is crucial for the mitigation of climate change and vitalisation of urban regions, but the large impacts of suburban areas on the regional transport system often overlooked. The knowledge on challenges and innovations in governance and social practices produced by SMS may strengthen local/regional and public/private governance capacities to meet climate challenges, and deal with sustainable accessibility, living conditions and inclusiveness.

Smart Mobility Suburbs (SMS) is a multi- and trans-disciplinary project that addresses the conditions for transition towards energy-smart mobility in suburban centres. It focuses on two types of under-addressed innovations: i) innovations in mobility practises and ii) innovations in collaborative and multi-scalar governance to enable low-energy smart cities/micro-cities. Empirically, SMS studies the networks (cross-scale institutions) and markets and regulatory systems involved in the implementation of Oslo?s climate and energy strategy The Green Shift and similar policies of neighbouring municipalities and suburban towns (with local micro-city cases: Lillestrøm, Ski, Fornebu/Bærum). We ask how regional, municipal and suburban governance and planning organise and regulate sustainable mobility practices within selected micro-cities in sub-urban areas of the city region through a combination of hierarchical, market and network measures. Very limited research has so far been done on smart city development focusing on collaborative governance, markets, networks and cross-scale institutional challenges between city regional and local scales. The proposal addresses ENERGIX priority areas on energy policy, economy and society by focusing on smart cities and communities. The project will provide new knowledge about which organisational, regulatory and market challenges can realize smart energy systems, cities and towns, as requested in the call. The project utilizes mixed quantitative and qualitative approaches to investigate energy-smart mobility practises and innovations in governance (including surveys, interviews, policy and institutional analysis). The project builds upon earlier and on-going research by each of the UiO/CIENS partners (NIBR, TØI) and long-standing institutional collaboration.