Reducing fossil energy use and CO2 emissions from transport by paving the way for more bicycles and e-bikes

En vesentlig reduksjon i energiforbruket fra transport i Norge kan ikke oppnås uten å øke andelen som benytter bærekraftige transportformer, særlig gåing og sykling. I prosjektet gjør vi en kvantitativ vurdering av formell og uformell sykkelinfrastruktur. Vi har samlet inn data om sykkelinfrastrukturen. Dette skal kobles sammen med informasjon om arealtetthet og morfologi, populasjonskarakteristikk, nærhet til kollektivknutepunkter, eksisterende og planlagte tiltak etc. for å komme fram til en skåre som viser det eksisterende nivået av sykkelorientert utvikling på et sted eller i et område. Vi har utført datainnsamlinger i byene Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim, om syklisters bruk av infrastrukturen, deres angitte rutevalg og vurdering av kvaliteten på sykkelveiene. Som et eksempel viser analysen at Trondheim har den høyeste sykkelandelen av byene. Menn sykler mer enn kvinner, mens kvinner er de hyppigste brukerne av elektriske sykler. De fleste syklister i Trondheim bruker sykkelen til jobb eller skole. I 2019 startet arbeidet med å beregne potensialet for energireduksjoner i transportsektoren gitt høyere sykkelandel i norske byregioner. Vi har jobbet med samkjøring av data fra ulike kilder, og har nå satt opp en modell som sammenligner valgte sykkelruter med alternative ruter for bil. Med denne vil vi kunne sammenligne forskjellige transportmiddelvalg direkte, og beregne deres kostnader, reisetid og klimapåvirkning. Arbeidet fortsetter i 2021. Vi har også gjennomført et forsøk der vi vi registrerer syklisters opplevde komfort på ulike asfaltdekker. Hensikten med forsøket er å teste om en enkel app kan måle asfaltkvalitet på en tilstrekkelig god måte. De første resultatene tyder på at appens registreringer samsvarer ganske godt med syklistenes opplevelser, og at det den fungerer godt til å skille mellom de aller dårligste og de beste vegdekkene. Vi jobber for tiden med en publikasjon sammen med svenske VTI, med mål om innsending av artikkel for publisering i februar 2022. Som en del av prosjektet gjennomføres det en doktorgrad i by- og regionplanlegging på NMBU. I 2019 jobbet PhD-studenten med rutevalg og hvordan ulike grupper syklister opplever rutene. Reisevaner og kartdata har blitt samlet inn. GPS-dataene fra reiserutene ble samkjørt med kartdata for å kartlegge prefererte reiseruter med sykkel. Eksperimentelle data fra en kartbasert spørreundersøkelse gir informasjon om hvordan ruten ble opplevd. Den første artikkelen basert på disse dataene er sendt inn til vurdering i november 2021, den neste vil bli sendt inn i løpet av februar, og den siste i løpet av juni 2022. Data om reisemønstre som ble samlet inn i dette prosjektet har blitt brukt til å gi et bedre estimat for i hvor stor grad investeringer i sykkelinfrastruktur fører til vekst i sykkelbruken. En analyse av 36 tiltak i norske byer viser at gater som fikk bedre sykkelinfrastruktur hadde 31 prosent økt sykkelbruk sammenlignet med resten av vegnettet. Det gjenstår å finne ut om årsaken til dette skyldes økningen i sykkelbruken på grunn av investeringene, eller om eksisterende sykkeltrafikk ble flyttet over til deler av vegnettet med forbedret infrastruktur.

Tangible outcomes of this project are -Knowledge about the limitations of using a measuring bike, a bike equipped with sensors to measure road quality (vibrations, camera, GNSS, noise). This resulted in public roads authorities not spending time and resources on this approach. -Knowledge about the limitations with existing measurement programs for the road network with a vehicle is equipped with a whole range of sensors, including camera, GNSS and LIDAR. The future of this approach is not known, but public roads authorities have been given some direction for this work. -A map-matching tool that can project trips measured by a mobile app to any underlying network -A participatory GIS approach using Volunteered Geograpic information from cyclists to gather experiential data of cyclists and connected these to the spatial network data on route level. -Validation of an app that can measure road surface qualities. -A PhD thesis at NMBU in the field of ?urban and regional planning?.

Substantial energy reductions in transport use in Norway cannot be reached without increasing the share of sustainable transport modes. In this project, we propose to calculate possible energy reductions in the transport sector through higher bicycling share in the four biggest Norwegian cities. Data collected on the physical variables of bicycling infrastructure will be analysed in light of parameters like area density and morphology, population characteristics, proximity to public transport hubs, existing and planned cycling policies etc. to arrive at a comprehensive value (index) depicting the existing levels of bicycle-oriented development (BOD) at a location or an area. Accessibility levels for bicycling will be measured over the entire urban area of Oslo, Trondheim, Stavanger and Bergen. Along with precise measurements of bicycle usage derived from newly developed mobile technology, these data will be the empirical foundation of a comprehensive model giving practical directions for further transport planning. The calculated levels of BOD will inform which areas have highest potential for bicycling and the specific kind of interventions (for example infrastructure improvement, urban densification, parking facilities, marketing etc.) needed to obtain higher share for bicycling. Further, dialogue with user groups and policy makers / politicians will give feedback on policy and design solutions and give a stronger foothold for transforming the obtained results into effective policy measures. In sum, the project will give directions and impetus to the specific policies needed to encourage bicycling and the possible energy reductions in the transport sector. ------------------------------------------------------------------------- Skal man lykkes med å oppnå en betydelig reduksjon I transportbruken i Norge, kreves det vellykkede tiltak for å øke bruken av bærekraftige transportmidler. I dette prosjektet foreslår vi å beregne den potensielle reduksjonen i transportsektoren som kan nås gjennom en økning av sykkelandelen innenfor de fire største Norske byer. Vi vil gjennomføre beregningene gjennom å analysere den fysiske sykkel-infrastrukturen i samsvar med parameter for forhold som arealtetthet, befolkningskarakteristikker, pågående og ønsket sykkelpolitikk. Målet med øvelsen er å utvikle en omfattende indeksering av den pågående sykkelorienterte utviklingen (SOU) per område eller region. I prosjektet vil vi også beregne tilgjengelighetsmål for sykling for hele byområder for Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen. Disse tilgjengelighetsmålene vil kombineres med presise målinger for sykkelbruk innhentet fra mobiltelefoner, til å utgjøre det empiriske fundamentet for en empirisk modellering av optimal transportplanlegging. SOU-indeksverdien til de ulike områdene vil fungere som en løpende indikator for både områdenes potensial for sykkelbruk, og gi informasjon om hvilke tiltak som vil være mest effektiv for å øke sykkelbruken i området (f.eks bedring av gang-sykkelvei, forbedring av parkeringsfasiliteter osv.) Utover dette til prosjektet også inngå I dialog med både bruker-grupper og beslutningstakere. Formålet med dialogen vil være å kartlegge de potensielle utfordringene og løsningene man står ovenfor i utformingen av både tiltak og design-løsninger. Sett over ett vil prosjektet bidra med å gi både retning og drivkraft til den fremtidige transportpolitikken, og hjelpe dagens og fremtidens beslutningstakere med å ta de rette beslutningene.