Invisible Infrastructures: Socioecological Transformations in the Postindustrial Metropolis

Hvordan bygger vi funksjonelle byer? En gruppe forskere og praktikere med bakgrunn i antropologi, arkitektur, biologi og sosiologi, søker å besvare dette spørsmålet de neste tre årene. For å forstå hvordan vi skal få "byer som virker", vil denne flerfaglige gruppen gjennomføre en langvarige casestudie av Bydel Gamle Oslo i Oslo. Dette området har over tid gjennomgått omfattende endringer, endringer som i det siste synes å ha blitt forsterket. I bydelen ser vi særlig på områdene Tøyen, Kampen, Grønland og Bjørvika/Sørenga. Disse områdene samlet representerer en unik mulighet for å analysere urbane endringsdynamikker. Prosjektet vil forsøke å drøfte en rekke spørsmål. For det første, hvordan vil bylivet og de sosiale strukturene bli preget av de beslutninger som tas av beboere, politikere, planleggere, eiendomsutviklere og andre aktører? En by er et resultat av en mengde ulike og ofte motstridende interesser. En viktig oppgave er derfor å forstå hvordan kryssende interesser blir håndtert slik at fremtidige konflikter kanskje kan bli løst mer effektivt. For det andre, hvordan takle det at mennesker og andre elementer i økosystemet kan ha rivaliserende behov i et kompakt og hurtig voksende bymiljø? Noe av det som forklarer hvorfor byer "lykkes", er om det oppnås en skjør balanse mellom konkurrerende sosiale krefter og biologiske strukturer: Mange ønsker de bekvemmeligheter som er knyttet til urbaniseringen samtidig som en vil ha de goder som grøntområder representerer. De byer som har klart å finne en måte å løse spenningen mellom sosiale og biologiske strukturer blir ofte vurdert som å være de mest beboelige. For det tredje, hva kan byplanleggere og eiendomsutviklere lære av byens innbyggere? Verden står overfor alvorlige utfordringer knyttet til klimaendringer og sosial rettferdighet. Basert på funnene, ønsker prosjektet blant annet å publisere en digital "blåbok" med forslag til en god byutvikling

Gjennom prosjektet, så har deltagere fått omfattende erfaring med tverrfaglig forskningssamarbeid. Blant annet har arkitekt gjort etnografisk feltarbeid sammen med sosialantropolog, og sampublisert. Arkitekter og biolog har gjort økologiske feltstudier sammen. Biolog og sosialantropolog har sampublisert. Det tverrfaglige samarbeidet har også resultert i rapporter for offentlige myndigheter som kunnskapsgrunnlag for områdebaserte satsinger. Arkitekt bruker i dag aktivt resultatene fra prosjektet inn i sine egne prosjekter, og fortsetter å videreutvikle tverrfaglig forskning på arkitektur.

By focusing on the neighborhood of Tøyen in Oslo, Norway, this project addresses the challenges of urban injustice by analyzing invisible infrastructures - including social forces, ecological systems, and the mutual embeddedness of the former in the latter, and vice versa. At a time when social scientists are increasingly confronted with the limitations of their insights generated by the workings of social power and ecological degradation, and when natural scientists are confronted with the limitations of their disciplinary achievements through the intrusion of the social dimension in problematics previously assumed to reside within their disciplinary scope, the need for transdisciplinary approaches, is becoming increasingly urgent. Two major crises confront the world today. The first is the crisis of ecological degradation. The second is the crisis of inequality. This threatens to undermine economic growth, political stability, and act as a hindrance to the implementation of policies needed to counteract environmental degradation. Both of these ongoing and potentially enlarged crises intersect in urban space. Their causes and imprints are evident in cities around the globe. Redesigning cities will play a major role in counteracting socioecological existential risks. The novelty inherent in this project resides in its combination of transdisciplinary research, involving the collection and analysis of a broad range of data sources, drawing on the disciplinary toolboxes available in the natural sciences, social sciences, and architectural design; and the implementation of user-driven and constructive interventions in the realm of urban planning and policy development through community exhibitions, investigations of public sentiment, and architectural design. The timeliness of the project lies in its efforts to explore and analyze the role played by cities in contributing to several of the most profound problems confronting humanity today.