Medieval urban health: From individual to public responsibility AD 1000-1600

Prosjektet har i lys av nyere internasjonal forskning villet utforske sykdomsbekjempelse og helseutvikling i norske byer i middelalderen ved å undersøke om myndighetene hadde et aktivt forhold til helse- og miljøforholdene i det urbane nærmiljøet, og om ble gjennomført konkrete tiltak for å redusere sykdomsforekomst. Med Trondheim i perioden CE 1000-1600 som studieobjekt har prosjektet villet undersøke a) hvilke smittsomme sykdommer opptrådte i urbane miljøer i middelalderen? b) om, og i så fall på hvilken måte, har sykdomsforekomst, klima, ernæringstilganger og migrasjon vært medvirkende til å endre synet på sykdom som et privat anliggende til å bli et offentlig ansvar i middelalderen? Tverrfaglig sammensatte arbeidsgrupper (WP) har samarbeidet om konkrete delproblemstillinger. WP 1: Fødevaretilgang og naturmiljø undersøkte hvordan naturmiljø og klima kan ha påvirket byboernes helsesituasjon. Noen resultater: En undersøkelse av et utvalgt paleobotanisk materiale fra bygrunnen og høystatusmiljøet Erkebispegården i Trondheim viste at foruten kornprodukter ble dietten i et betydelig omfang supplert med bær og nøtter. Importerte valnøtter har inngått både i erkebiskopen og i noen grad også i bybefolkningens kosthold. Fra Erkebispegården ble det påvist import av vindruer, pærer, valmue, koriander, fiken, moreller og valnøtter. En gjennomgang av skjeletter fra to middelalderkirkegårder viste skader på en del av skjelettene som følge av feilernæring og (periodevis?) lite føde. Dietten til «vanlige» folk i byen besto bl.a. av (urene) kornprodukter og grønnsaker, men bidro i et visst omfang til mangel på jern/vitamin B9/B12. Til tross for at kostholdet har vært variert, ser det ut til at det i perioder ikke har vært tilstrekkelig i mengde, et resulat av klimaendringer med påfølgende uår og matmangel. Tidligere forskning har påvist at et vulkanutbrudd i Indonesia i 1258 endret de klimatiske forholdene globalt, bl.a. med sterkt nedsatt vekstlighet. Medheal600-prosjektet har kunnet påvise virkningene av denne klimahistoriske hendelsen i årringkurvene i prøver av trevirke fra hus og trebrolegning i Trondheims streter og veiter, som viser at det i perioder har vært ugunstige klimatiske forhold for korndyrking i Midt-Norge: Det er identifisert generelt kjølige sommertemperaturer i sent 1200-tall, sent 1400-tall og årtiene rundt 1600. WP2: Vann, avfall og smittespredning, stilte spørsmål om hvilke smittespredende bakterier (pethiogener) som opptrdte i bymiljøet og hvor omfattende smittespredningen var. Noen resultaer: Prøver av over 100 skjelett fra 4 kirkegårder i middelalderens Trondheim gav skuffende bare en håndfull positive resultater: Det ble bare sikkert påvist 3 individer med leprainfeksjon, 2 individer er sikkert påvist med pestbakterien Yersinia pestis, mens 1individ har fått påvist smitte med Salmonella enterica, som gir en farlig variant av Tyfoid feber. Tilgang og kvalitet på vann ble undersøkt ved bl.a. å undersøke grunnvannskvalitet, brønndybder, bruk av sisterner og brønnteknologisk utvikling. Det kunne ikke sikkert påvises noen direkte fysiske, offentlige tiltak til forbedring av vannkvaliteten i byen før en «publik» vannledning ble anlagt i 1777. Undersøkelser av drenering av overflatevann har så langt gjort det mulig å anta felles dreneringstiltak i deler av byen, bl.a. er det påvist en dreneringsrenne som går gjennom eller langs grensene til en rekke eiendommer med betydelig kapasitet med hensyn til å kunne lede bort store mengder vann. DNA- og isotopanalyser har vist at den langdistanse innflyttingen til Trondheim før pestutbruddet i 1349 og de påfølgende utbruddene var betydelig redusert etter utbruddet. WP3: Etableringen av et offentlig helsestell som sosial praksis: En ny gjennomgang av skriftlig kildemateriale ble gjort for om mulig å kaste nytt lys over populasjonsutvikling, helse- og hygieneforhold. Noen resutater: Hypotesen om en stagnasjon i populasjonsveksten fra siste halvdel av 1200-tallet er blitt styrket, men den tidligere antatte dramatiske befolkningsnedgangen i det 14. og 15. årh på opp mot 70% må i betydelig grad nedskaleres. Det skriftlige kildematerialet vitner om at sentrale bymyndigheter (konge/byråd) har bidratt aktivt til å regulere livet i byen på en måte som har fremmet en bedre helsemessig tilstand. Etter pandemiutbruddet i 1349 vokste det fram en forståelsen av at sykdomsutbrudd i byen ikke kunne legge til grunn Kirkens forklaring på sykdom og hvordan sykdom kunne bekjempes. Med utgangspunkt i en (fornyet?) tro på den antikke miasmeteorien ble det i løpet av det 14. årh iverksatt smittereduserende tiltak i det offentlige byrommet som viste seg å redusere smittespredning. Dette førte til til holdningsendringer til hygiene som et smittreduserene tiltak. Denne holdningsendringen ble ført videre inn i nyere tid, som introduserte en rekke nye fysiske og juridiske praksier med hensyn til kollektiv adferd og renovasjon i byrommet.

Betydning i et samfunns-/utviklingsperspektiv: Prosjektets forskning har produsert kunnskap om sosiale og kulturelle mekanismer for endring og implementering av tiltak for kvalitetsutvikling av miljø- og helseforhold som vil kunne være verdifull i planlegging og implementering av tilsvarende tiltak i store urbane agglomerasjoner med ukontrollerbar populasjonsvekst, og der andre religiøse, mentale og sosiale praksiser enn det som legges til grunn for utvikling av kollektive systemer for samfunnshelse vil være rådende.

MedHeal600´s hypothesis is that public health management derives from a number of specific practices to prevent diseases and debility caused by the particular physical environment that constituted the medieval urbanscape and the dependence of the ecological conditions that surrounded the towns. From this follows some fundamental questions: 1) If the present public health policy in Norway are founded on the development of practices and environmental conditions in medieval urban communities, in which way influenced the ecology surrounding the towns the population´s health condition? 2) How did the frequency of infectious diseases vary in time and how did it relate to the urban environment? 3) If the public health evolved from individual health practices to the actions for public health, what factors caused this grund-breaking development? The overarching methodological principle is to compare the ecological surroundings and physical health-interventions visible in the built environment in medieval Trondheim with the development of health -, diet- and mobility. The basic information will be gathered from the collection of human bones/skeletons from medieval cemeteries in Trondheim. Biomolecular analysis is applied to identify the character and volume of infectious deceases in the urban population during the periode c. AD100-1600. To identify mobility genetic and infectious deceases DNA analysis is applied. To identify mobility and diet, isotope analysis is applied. The research is based on a interdiciplinary cooperation between a diverse set of scolarly competence and a multiple set of data, sources and methods. Knowledge of how health developed over time and in physical environments differ from present time will enhance the understanding of processes relevant for planning and implementing public health management in present low-resource urbanized areas.