Impacts of transport infrastructure investments on urban- and regional development.

Hovedmålet i IMPACT prosjektet har vært å fremskaffe ny kunnskap om sammenhengen mellom investeringer i transportinfrastruktur og økonomisk vekst, og med det gi et bedre fundament for transportetatenes planlegging av et bærekraftig og framtidsrettet transportsystem. I prosjektet er det produsert solid empirisk kunnskap på norske data om sammenhengene mellom agglomerasjon og produktivitet, også når det tas hensyn til næringssammensetning og geografisk lokasjon. Prosjektet har fokusert på teoretiske, empiriske og praktiske aspekter rundt netto ringvirkninger av infrastrukturinvesteringer og virkemiddelbruk. Blant forskningsfunnene i prosjektet er at netto ringvirkninger av investeringer i transportinfrastruktur er begrensede i Norge og i noen tilfeller primært knyttet til reallokering av arbeidskraft. Dette innebærer at korrelasjonen mellom produktivitet og markedstilgang primært er drevet av lokasjonsmekanismer. Ulike empiriske vinklinger på både vegtransport og sjøtransport gir det samme hovedbildet. Videre viser analyser at avstandskonteringen forbundet med positive impulser av veiinvesteringer, ser ut til å være skarpere enn hva man finner i land med tettere befolkningsstruktur enn i Norge. Samtidig finner vi at inkonsistent aggregering av geografiske soner i beregningen av ringvirkningseffekter skaper betydelige rom for feilestimering av produktivitetseffekter av infrastrukturinvesteringer. Videre finner vi indikasjoner på positive effekter for sammenhengen mellom reisetidsreduksjoner etter veiutbygginger og vekst i turistnæringen i Utkant-Norge. Disse resultatene opprettholdes når vi kontrollerer for en rekke karakteristikker som kan påvirke estimatene. Det er forventet at resultatene fra prosjektet skal inngå direkte i revisjoner av de offentlige veilederne for samfunnsøkonomiske analyser av transportinfrastrukturinvesteringer i Norge. Mangel på empirisk informasjon om nettoeffektene av infrastrukturinvesteringer gjør det ikke bare vanskelig for transportmyndighetene å planlegge nye investeringer og transportforbedringer, men også for næringer å integrere transportsystemet i sine strategiske beslutninger, noe som er til hinder for industriell og regional utvikling. Resultatene fra IMPAC vil gi et bedre fundament for transportetatenes planlegging av et bærekraftig og framtidsrettet transportsystem, og derigjennom bidra til industriell og regional utvikling.

Prosjektet har fremskaffet ny kunnskap om sammenhengen mellom investeringer i transportinfrastruktur og økonomisk vekst. Dette gir et bedre fundament for transportetatene i deres planlegging av et bærekraftig og framtidsrettet transportsystem. Det er etablert solid empirisk kunnskap om sammenhengene mellom agglomerasjon og produktivitet på norske data, noe som har økt den nasjonale kunnskapsbasen omkring infrastrukturens rolle i utviklingen av bærekraftige byer og regioner. Prosjektet har utviklet en unik database. Det er forventet at resultatene fra prosjektet kan anvendes inn i offentlige veiledere for samfunnsøkonomiske analyser av infrastrukturtiltak.

Successful planning of a sustainable transport system requires solid empirical evidence on the wider economic impact of investments in transport infrastructure. Theories of agglomeration effects are well developed, but the bridging from theory to empirical research is still underdeveloped, especially when it comes the identification of effects from infrastructure investments. More specifically, there is a limited understanding of how geographical and industrial heterogeneity affects the gains from such investments, in terms of wider economic impacts. The project aim is to create new knowledge on the relationship between infrastructure investments and economic growth that can be applied in political decision contexts. We start out by assessing the most important gaps in agglomeration theory to allow for modelling the effect of reduced distances on productivity in a heterogeneous landscape. The spatial and industrial configuration of activity differs widely between areas. Hence, effects cannot solely be modelled in terms of distance. Second, our goal is to develop empirical modelling techniques that allow for such variation. The main problem here is the consideration of causality. Infrastructure projects for transportation in Norway appear to be well suited for causal identification. Third, we will investigate how productivity effects go together with other urban externalities related to agglomeration, like environmental problems and congestion. Finally, the project will produce empirical results that will be processed and integrated into new and improved cost-benefit tools for assessing wider economic impacts by the government transportation agencies. The project will provide transport authorities with new knowledge enabling a better accommodation of industry needs. Dissemination is suitable for university and college teaching, as well as in professional training (public and private). A project concluding study with policy recommendations will be developed.