Smart data for greener transportation - potentials and pitfalls in evaluating behavioral changes

Mengden passive data som registreres om bevegelsesmønstre har økt betraktelig de siste årene. Data registreres eksempelvis ved hjelp av sensorer i vegnettet og i kollektivsystemet, samt gjennom vår bruk av smarttelefoner. Mengden data blir fort stor - og krever andre verktøy og metoder enn spørreskjemadata. Stordata fra sensorer og tingenes internett har en annen oppløsning i tid og rom enn spørreundersøkelser. Dette åpner for nye muligheter. SmartChange-prosjektet har undersøkt muligheten for å anvende slike datakildene i transportforsking. Da prosjektet startet høsten 2017, forventet man at en lang rekke datakilder både fra private og offentlige aktører skulle bli mer tilgjengelig i løpet av prosjektperioden. I praksis har flere datakilder blitt mindre tilgjengelige etter innføringen av GDPR sommeren 2018. Prosjektet har eksempelvis ikke fått tilgang til enkeltpasseringer fra bomringene i Oslo fra Fjellinjen/Statens Vegvesen. Videre har tellepunktdata for biler som leveres av Statens Vegvesen blitt levert ut på et mer aggregert nivå enn før 2018 og informasjon om fart er som hovedregel fjernet. Nettverksdata fra mobiltelefonoperatører er i svært begrenset grad tilgjengelig for forskning i Norge. Selv om det er mye diskusjon om bruk store data i det offentlige ordskiftet, er mange datakilder i liten grad tilgjengelig for forsking per dags dato i Norge. Aggregering av data gjør det i mange tilfeller vanskelig og i enkelte tilfeller umulig å kvalitetssikre dataene som blir levert ut. Dette gjelder også for mer tradisjonelle datakilder slik som den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Etter 2016 er denne undersøkelsen kun tilgjengelig aggregert på grunnkrets eller større geografiske områder.. Det finnes enkelte unntak. Blant annet har prosjektet våren 2021 anvendt data fra forsikringsselskapet Fremtid til å se på endringer i bilkjøring som følge av takstendringer i bomringene i Oslo. Fordelen med denne datakilden er at man kan følge en bil over lengre tid. Det gir også en innsikt om antall kilometer kjørt mens enkeltpasseringer i bomringen, som tidligere varden mest brukte datakilden, kun gir informasjon om antall biler som passerer på et gitt punkt. Videre har Ruter delt data (automated vehicle location) fra busser som kan brukes til å se på forsinkelser i trafikken. Ingebrigtsen (2019) finner at slik data er gode til å måle slike forsinkelser der man mangler annet måleutstyr. I juni 2017 arrangerte prosjektet symposiet Big Data in Transportation Research. Arrangementet samlet internasjonale og nasjonale transportforskere, samt transportmyndigheter og etater i Norge. Det ble trukket frem av flere at mer data nødvendigvis ikke betyr bedre data. Det er kvaliteten på dataene som avgjør hvor anvendbare de er. Flere forskere på symposiet fremhevet etikk og personvern som en av de største utfordringene ved bruk av Big Data i transportforsking. Data som registrerer folks bevegelsesmønstre og data som brukes til andre formål enn de opprinnelig var samlet inn for, reiser juridiske og etiske problemstillinger. Innledningsvis gjennomførte prosjektet en litteraturstudie om smarte byer, stordata, personvernlovgivning og forskningsetikk. I tillegg er det gjennomført samtaler med Datatilsynet og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Det ble også sendt ut en spørreundersøkelse for å måle folks holdninger til bruken av data samles inn fra mobiltelefoner i Oslo og Tallinn. Funn fra undersøkelsen indikerer at det eksisterer en viss aksept blant befolkningen i Oslo og Tallinn mot at slike data brukes til å bekjempe kriminalitet og terror og til å forbedre transporttilbudet. Over halvparten av respondentene mente at sporing via mobiltelefonen på generell basis i stor eller svært stor grad truer personvernet. Undersøkelsen indikerer også at det vil være viktig for institusjoner og selskaper som ønsker legitimitet blant sine brukere, å ikke bryte gjeldende normer for bruk og deling av informasjon. Mer informasjon om undersøkelsen kan man finne i artikkelen til Julsrud og Krogstad (2020). Høsten 2018 arrangert prosjektet en workshop for nasjonale og internasjonale forskere om anvendelse av bruk av reisevaneapplikasjoner i mobiltelefoner til reisevaneforskning. Denne datakilden er lite utnyttet til innsamling av reisevanedata i Norge. Fortsatt samles eksempelvis den nasjonale reisevaneundersøkelsen i Norge inn ved hjelp av tradisjonelle spørreundersøkelser. På workshopen kom det frem at andre land, deriblant Sverige, har kommet betydelig lengre enn Norge i å teste mobilapplikasjoner i den nasjonale reisevaneundersøkelsen.

The SmartChange project has contributed to share insight into the limitations and strengths of new data sources available for transportation research. The project has collaborated with other research projects on data from insurance companies, public transport and mobile apps. The findings are promising with regard implementing these data sources in future research projects. Project members have participated in debates about the future national travel surveys in Norway. Despite the increasing amount of new data sources, the members have pointed out that there are no data sources available that may replace the current survey fully. In summary, there are several data sources available that to a limited degree have been applied for transportation research in Norway. However, many data sources that are widely debated among stakeholders, are only to a limited degree available, including e.g. network data from mobile phones, due to data protection legislation.

Recent technological developments have opened new possibilities for more efficient policy interventions and policy evaluations in the transport sector. Traditionally, such interventions, e.g. policies to reduce high levels of local pollutants, have primarily been designed and evaluated through conventional surveys. However, this approach is time consuming and expensive. Furthermore, declining response rates question the surveys' validity and reliability. Big Data, generated through the internet of things and automated real-time monitoring of traffic, potentially offer faster (real-time), more efficient and more representative data for monitoring events and policy interventions in an integrated transport system. This project will develop methods and tools that allow utilizing Big Data for policy interventions and policy evaluations that will be vital for change in the transport system. We selected two case studies to test methods and tools developed in the project: the planned introduction of a congestion pricing scheme and increased parking restrictions in Oslo. The project will have special focus on ethical issues related to the application of Big Data, as Big Data by definition are not given by informed consent. An important outcome of the project will be an understanding of the impacts of policy interventions on all modes of travel and the change to a sustainable transport system. The project will analyze CDR-data (call detail record), automated traffic counts of various travel modes (cars, bicycles and public transport) at multiple locations and conventional travel surveys. TØI has gathered and organized several of these data sources in the BYTRANS project. Furthermore, TØI is taking part in conducting the national travel survey for Norway. The unique opportunity for the combination of these data sources forms an ideal ground to experiment with different data sources, compare them and develop methods that will lead to new knowledge.