An integrated sustainability appraisal methodology for transportation in rural tourism pressure areas

Populære rurale turistattraksjoner som Geirangerjord, Flåm og Lofoten, representer en unik utfordring i transportplanlegging på grunn av store sesongvariasjoner i krav til transportsystemene. Disse avsidesliggende områdene er perifere og opplever samtidig opphopning av trafikk. I høysesong er trafikkorker og lokal forurensning synlige problemer. I et lengre tidsperspektiv vil degradering av miljøkvalitet og naturskjønnhet i området være kritiske bekymringer. Beslutningstakere og andre aktører har behov for å vurdere ulike forbedringstiltak for et bærekraftig transportsystem i disse områdene gjennom å se ulike fremkomstmidler samlet sett og vurdere både sosiale, økonomiske og miljømessige aspekter. SUSTRANS prosjektet har hatt som mål å bistå beslutningstakere i å forbedre transportsystemene i slike områder gjennom å bruke Geirangerjordområdet som et case studie. Prosjektet har resultert i nye analyse- og beslutningsmodeller for å vurdere transportsystemer ved naturbaserte turistdestinasjoner. Disse er utviklet i tett samarbeid med beslutningstakere, interessenter og eksperter med transportfaglig kompetanse for å belyse ulike reelle problemstillinger i transportsystemet. Prosjektet har blitt ledet av NTNU og gjennomført i samarbeid med Høgskulen i Volda, Sintef og Universitetet i Bonn. Prosjektet har blitt finansiert av Forskningsrådet under programmet Transport 2025 og ble gjennomført i perioden 2017 til 2020. Prosjektet har resultert i prestasjonsindikatorer (KPI), portefølje over forbedringstiltak, nye transportmodeller og beslutningsmodeller for rurale turistdestinasjoner. Gjennom en flerfaglig tilnærming har en komplett fremgangsmåte blitt utviklet for å vurdere bærekraft i transportplanlegging. Prosjektet ble gjennomført i tre faser. I første del ble en problemstruktur etablert for å forstå og organisere utfordringer i dagens transportsystem, mulige tiltak og prestasjonsindikatorer for å vurdere løsningsforslag. Dette ble gjort gjennom dokumentanalyse, intervju av interessenter og beslutningsaktører, videoregistreringer av trafikk, samt to spørreundersøkelser for å kartlegge reisevaner og preferanser for besøkende i høysesong. I prosjektets andre fase ble ulike transport- og beslutningsstøttemodeller utviklet og koblet for å vurdere effekter av tiltak rettet mot land- og sjøtrafikk ved naturebaserte turistdestinasjoner. Modellene tillater å vurdere bærekraftskonsekvenser av alternative transporttiltak. En parameterisert landtransportmodell er utviklet for å beregne transportarbeid fra turistaktivitet og kalkulere utslipp og kødannelse i transportsystemet. Modellen har også en modul som gjør det mulig å koble den til sjøtransport og simulere transportbehov på land generert av blant annet cruisetrafikk. Dette gjør det mulig å beregne totale utslipp i hele transportsystemet som følge av turisttransport. Multi-kriterie beslutningsstøttemodeller er videre utviklet for komparative bærekraftsvurderinger av transporttiltak. To ulike modeller er utviklet: i) en indeks-basert scoringsmodell for havnemyndigheter til bruk i sjøtransportplanlegging og ii) to stokastiske multi-kriteriemodeller for helhetlige vurderinger av tiltak i transportsystemet. I prosjektets tredje fase ble modellene blitt koblet og anvendt på reelle problemstillinger i området. Dette har gjort det mulig å teste og validere modellene, samt å generere ny kunnskap og innsikter for å støtte transportplanlegging. En analyse av alternative scenarier for å imøtekomme nullutslippskrav til sjøtrafikk i norske verdensarvfjorder i 2026 har blitt gjennomført gjennom en serie digitale beslutningslaboratorier i 2020. For å støtte dette arbeidet har også en 3D-visualisering av området blitt utviklet og anvendt for å kommunisere med interessenter og beslutningstakere gjennom casestudiet.

Den akademiske virkning av prosjektet er bedre forståelse for transportsystemer i områder som karakteriseres av i) store fluktuasjoner i transportbehov over tid og ii) dynamikk mellom transport på sjø og land. Videre har også prosjektet generert ny kunnskap rundt håndtering av bærekraftsaspekter ved transportplanlegging i sårbare områder ut fra perspektivet til ulike interessentgrupper. Prosjektet har også bidratt til økt tverrfaglig samarbeid for bærekraftig samfunnsutvikling, blant annet gjennom etablering av forskningsarenaen Sustainability Analytics ved NTNU i Ålesund. Gjennom prosjektperioden har en rekke sentrale aktører fra lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv og forvaltning blitt direkte involvert. Gjennom dette samarbeid har prosjektet bidratt til å utvikle en helhetlig forståelse for bærekraftig transportplanlegging. Samarbeidet videreføres i flere nye prosjekter.

Rural tourism pressure areas (like Geiranger, Flåm and Lofoten) are a challenge in transportation planning as requirements to the transportation system has seasonal variations and may thus not be considered properly through classical rural nor urban models. In these icons of Norwegian tourism, traffic congestion and local pollution are immanent problems. Policymakers and other stakeholders need to consider possible measures connected to sustainable transportation systems in these areas, seeing various modes of transportation in context and assessing both social, economic and environmental impact. There is however currently little agreement between multiple stakeholders at different levels, neither about the nature of the problem nor about expedient solutions. With this background the primary goal of the project is to develop an integrated sustainability appraisal methodology for transportation in rural tourism pressure areas. This will be achieved through the integration of stakeholder involvement, transport modeling and systems engineering The appraisal methodology will result in models, methods and tools that enables decision-makers to evaluate the impacts of transportation improvement measures on various aspects of sustainability. It will link these impacts to various stakeholder groups and also illustrate the attractiveness of various measures. Furthermore, it will elaborate on uncertainties and potential long-term effects of transportation measures and interventions based on scenarios and stochastic models for technological, regulatory and market developments. Geiranger World Heritage area is used as a case in the project, thus pressing challenges for Norwegian tourism are directly addressed.