Driving towards the low-emission society

Prosjektets mål har vært å skaffe nøyaktig og pålitelig kunnskap om effektene av både eksisterende politiske virkemidler og mulige fremtidige virkemidler som kan støtte overgangen til null- og lavutslippsbiler i Norge. Prosjektet har studert hvordan ulike politiske virkemidlene påvirker hvor mange biler hver husholdning velger å eie, hvilke type biler (elektrisk, bensin- eller dieseldrevet), og hvor mye bilene blir brukt. Prosjektet drøfter også konsekvenser av de samme politiske virkemidlene, både på lokale og globale utslipp, og energiforbruk, og mulige fordelingsvirkninger i samfunnet. Analysene i prosjektet baseres på informasjon om hele den norske befolkningen satt sammen fra ulike administrative registre, hvor informasjon om bileierskap fra motorvognregisteret blir koblet sammen med andre husholdningskjennetegn. "Who goes electric? The anatomy of electric car ownership" beskriver kjennetegn ved norske elbileiere ved hjelp av analyser av administrative registerdata som dekker hele populasjonen av private bileiere i Norge. Resultatene viser at å eie elbil henger sammen med inntekt, formue og utdanning. Over tid har den typiske elbileieren blitt mer lik andre bileiere. Resultatene viser også at det er mindre sannsynlig at kjøpere av elbil selger den bilen de hadde fra før, enn kjøpere av andre typer biler. Denne forskjellen har også blitt mindre over tid. "Congestion Pricing, Air Pollution and Individual-level Behavioral Responses" ser på effekten av rushtidsavgiften som ble innført i Bergen i 2016. Mens elbiler var fritatt bompenger, økte takstene for tradisjonelle biler betydelig i rushtiden. Artikkelen viser at de økte takstene førte til en stor reduksjon i trafikken i rushtiden, og lavere konsentrasjoner av lokal luftforurensning. Mens nettoeffekten av rushtidsavgiften på totalt bilhold var nær null, økte elbilholdet: omtrent 1/3 av økningen i elbileierskap mellom 2014 og 2017 blant husholdninger hvor minst én person må passere bomringen på vei til jobb, kan tilskrives rushtidsavgiften. Effekten er størst for rike og høyt utdannede, husholdninger med barn, lang avstand til jobb og dårlig tilgang til kollektivtransport. Artikkelen viser at rushtidsavgift er en effektiv måte å redusere utslipp og promotere grønn teknologi på, men at fordelingsvirkningene kan være uheldige. "Local Incentives and Electric Vehicle Adoption" undersøker hvilken rolle eksponering for bompenger og kollektivfelt på arbeidsreisen spiller for bileierskap og kjøring, og hvordan ulike husholdninger blir påvirket forskjellig. Mens hovedfokuset er på elbileierskap, er også effekten på tradisjonelle biler og kjøring dokumentert. Basert på resultatene blir det gjennomført beregninger av hvordan disse lokale tiltakene påvirker CO2-utslippet fra personbilparken. "Substitution Patterns and Demand for Battery Electric Vehicles" fokuserer på nybilsalget i Norge i perioden 2010-2016. Det blir estimert en etterspørselsmodell som er ment å gi realistiske substitusjons¬mønstre mellom ulike bilmodeller. Modellen viser at det er stor variasjon i befolkningen når det gjelder preferanser for elbiler, og at de som kjøper elbil i snitt har høyere inntekt, og dermed er mindre prissensitive, enn befolkningen forøvrig. Modellen blir videre brukt til å simulere effekter av ulike typer politikk, og finner for eksempel at moms-fritaket for elbiler i 2016 førte til en økning i elbilsalget med 23 prosent. En tredjedel av disse elbilene kom i tillegg til andre bilsalg, mens to tredjedeler fortrengte salg av nye tradisjonelle biler. "Portfolio Complementarities and Electric Vehicle Adoption" fokuserer på hvilken rolle elbiler spiller for beslutninger om kjøring og bileierskap på husholdningsnivå. Artikkelen utvikler og estimerer en modell for husholdningers valg mellom å eie 0, 1 eller 2 biler, hva slags biler, samt hvor mye bilene kjøres. Modellen viser at husholdninger har mer nytte av en elbil dersom de også eier en tradisjonell bil. En konsekvens av dette er at elbilincentiver vil øke antallet tobilshusholdninger. Dersom denne effekten på totalt bilhold ikke blir tatt hensyn til, vil effektiviteten av elbilincentiver som miljøvirkemiddel overvurderes - tobilshusholdninger kjører mer enn énbilshusholdninger, og elbiler bidrar også til lokale negative eksternaliteter som kø, vegslitasje og svevestøv. I tre artikler publisert i 2021 har TØI-medarbeidere studert bilavgiftssystemet i Norge og dets betydning for markedsutviklingen og klimagassutslippene. De studerer direkte- og krysspriselastisitetene for el-, hybrid-, bensin- og dieselbiler, og karbonprisen innebygd i avgiftssystemet for personbiler anslått til 13 000 kr per tonn CO2. En tredje artikkel sammenlikner bilavgiftssystemene i Danmark, Norge og Sverige. Det norske systemet har størst effekt på nye personbilers gjennomsnittlige CO2-utslipp, men mindre inntekter til staten enn det danske. Det svenske gir små inntekter til staten og er lite effektivt som klimatiltak.

Prosjektet har: -ført til publiserte artikler i anerkjente tidsskrift, og flere er underveis. -gitt nyttige erfaringer fra bruk av sammenkoblete registerdata innenfor transportfeltet for prosjektmedlemmer, forskersamfunnet og offentlig forvaltning. -samfinansiert en doktorgrad om elbiler med en empirisk tilnærming og bruk av registerdata. -styrket samarbeid mellom forskningsmiljøer i Norge med komplementær kompetanse: Transportøkonomisk Institutt og Frischsenteret, og gitt grobunn for videre samarbeid. -styrket internasjonalt forskningssamarbeid med Universitet i København, det eneste fagmiljøet som før dette prosjektet hadde erfaring med denne typen registerdata innenfor transportforskningen. -gitt innsikt om hvem som eier elbil og effekter av politiske virkemidler for etterspørsel og bruk av elbiler samt følger for utslipp fra transportsektoren, og fordelingshensyn. -gitt nyttig kunnskap for nasjonale og lokale myndigheter i samordning av transportpolitikk og miljøambisjoner.

The project will assemble a novel database encompassing the entire Norwegian population, combining detailed individual information about their cars and household characteristics from administrative registers. The data covers income, wealth, tax and employment registers, motor vehicle and driver's license registries, the odometer readings at periodic vehicle inspections, as well as miscellaneous geographic information including public transport supply and travel distances. Based on the rapid uptake of zero emission vehicles in Norway, the project will provide solid evidence and understanding of how policy can help transform the passenger transport sector from relying primarily on vehicles with combustion engines, mainly running on fossil fuels, to using electric vehicles. The project will examine and quantify how households choose between different vehicle makes and models, and also, given that the household owns one or more cars, how much each car is used. The analyses will take explicit account of, and provide insight into, the interdependence between car ownership and use. The estimated choice models will be used to simulate effects of a rich set of alternative policies promoting the use of low-carbon cars. Each counterfactual study will predict outcomes at the disaggregate household level. This will provide an excellent basis for evaluating both effectiveness and distributional effects, across, say income groups and geographical areas.