Finding Routes to Active Mobility in Everyday life through Digitalization

Kan digitalisering gi et mer bærekraftig bytransportsystem? Hvordan kan aktiv mobilitet i hverdagen løse dagens folkehelseutfordringer? I prosjektet FRAME-D undersøker vi hvordan digitale verktøy kan hjelpe privatpersoner og bedrifter med overgangen fra bilbaserte løsninger for bytransport til løsninger basert på ren energi og aktiv mobilitet. Digitalisering gir muligheter for å måle, fremme og organisere bærekraftig reiseadferd. For å nå målet om økt bruk av aktiv og bærekraftig transport har vi i løpet av 2021 i samarbeid med Epigram AS utviklet appen Fotefar. Appen skal automatisk logge alle reiser, og skal også bruke elementer fra dataspillverdenen («spilifisering») for å skape atferdsendring, noe vi tidligere har testet i et samarbeid med Ruter (RuterPIlot). Appen er nå klar for å rulles ut i en testversjon. Prosjektet har et helhetlig perspektiv som inkluderer både private beslutninger om daglig transport og yrkeslivets hensyn til effektiv logistikk og lønnsomhet. Vi utforsker derfor el-lastesyklers potensial for å bidra til endringer i privat transport og godstransport i byområder. Som en egen case-studie har vi gjort intervjuer med kommersielle og offentlige aktører, for blant annet å se på el-lastesykler fra et forretningsperspektiv. Vi har også gjort en egen studie blant mottagere av støtte som ble gitt til elektriske lastesykler i Oslo kommune i 2016/2017 og 2021, Et eget fakta-ark om lastesykler er publisert på tiltak.no, og vi har publisert nå en egen rapport om bruk av lastesykler. En viktig del av prosjektet har vært en doktorgrad ved universitetet i Agder som har sett på folkehelsekonsekvenser av elsykler. Vi har brukt fysiologiske målinger for å sammenligne energibruken på samme rute ved bruk av en el-lastesykkel med og uten last, og ved bruk av bil. Dette for å se på forskjeller i energiforbruk mellom ulike transportmidler. Vi har evaluert korttidseffekten av støtteordningen for el-sykkel i Oslo, og finner en klar sammenheng mellom støtte til el-sykler og økning i sykkelandel og total sykling. Ved et forbedret design (randomisert kontrollert studie) har vi sett på endringer i reisemiddelfordeling og total fysisk aktivitet blant de som fikk støtte i 2021, og med det belyst støtteordningene i både et miljø- og folkehelseperspektiv. Den siste deloppgaven i doktorgradsprosjektet har vært å undersøke hvordan bruk av elsykler påvirker andre former for fysisk aktivitet. Spesifikt har vi sett på om el-sykling fører reduksjon, økning eller ingen endring i aktivitetsnivået. Vi har fulgt en gruppe deltagere som har mottatt støtte til el-sykkel gjennom en leasing-ordning for ansatte. Over en 12 ukers periode har vi samlet inn data ved bruk av aktivitetsmålere, spørreskjema og Fotefar-appen. Mer kunnskap om sammenhengene mellom el-sykling og annen fysisk aktivitet er sentralt for å forstå om bruk av el-sykkel faktisk bidrar til økt fysisk aktivitet. Doktorgraden forventes ferdigstilt og klar til forsvar etter prosjektslutt sommeren 2024. En planlagt publikasjon som skulle se på lastesykler i et livssyklusperspektiv måtte dessverre utgå på grunn av manglende data, men har blitt erstattet av en vitenskapelig artikkel som analyserer støtteordningen for elsykler fra et samfunnsøkonomiskperspektiv, herunder mange av de faktorene som ville ha inngått i en livssyklus-analyse. Pandemi-sitasjonen preget dette prosjektet. En planlagt datainnsamling om aktiv transport, humør og produktivitet skulle starte i mars, men måtte utsettes. Datainnsamlingen ble allikevel gjennomført, og endret litt fokus fra å se på sesong-effektene av å endre reisevaner, til å se på effekten av hjemmekontor og opplevelse av reiser. Undersøkelsen gikk som en panel-undersøkelse med en ny datainnsamling i 2021. Vi har skrevet to vitenskapelige artikler med disse dataene, en som ser på effekten av aktiv transport på humør og produktivitet, og en som ser på effekten av hjemmekontor på humør og produktivitet. Den ene ble publisert i 2022, og den den siste forventes publisert i 2024, etter prosjektslutt.

Prosjektet har bidratt til langsiktig, nasjonal kompetansebygging ved at involverte forskere og institusjoner har utviklet sin kompetanse på feltet. Dette gjelder særlig ph.d.-kandidaten som finansieres av prosjektet. Ph.d.-kandidater ved TØI har fast stilling som forskere ved instituttet og fortsetter sin forskerkarriere på feltet etter endt utdanning. TØI har en sterk posisjon innen forskning på sykling (inkludert elsykler) og bylogistikk, og forskningsaktiviteten på disse feltene har blitt styrket. Vår studie av produktivitet og humør analyserte data med en multivariat modell som viser at de som i denne perioden pendlet med gang og sykkel rapporterte å være i bedre humør, og å ha høyere arbeidsproduktivitet. Når vi ser på de som endret fra passiv mellom aktiv transport (N= 151) fant tilsvarende funn. Resultatene har implikasjoner for beslutningstakere og for arbeidsgivere som leter etter begrunnelse for å bruke selskapets penger på tiltak for å øke aktive reiser Evaluering av støtten som ble gitt til elektriske sykler for enkeltpersoner og bedrifter i Oslo kommune viste at fra de som fikk støtte (N = 382) økte med om lag 20 prosentpoeng sammenlignet med de som ikke fikk støtte. Våre funn indikerer at økonomiske insentiver kan bidra til et løft i aktiv transport, selv når tilskuddet er av en forenklet type som ikke retter seg mot bestemte befolkningssegmenter. Vår etterfølgende samfunnsøkonomiske analyse av støtteordningen viser at nytten i implementeringsåret har trolig overgått kostnadene ved programmet. Analysen var relativt robust overfor alternative forutsetninger for veitransporten (andelen elbiler, belegget Digitalisering og innovasjon er sentrale områder i den interne strategien som gjennomføres ved instituttet. FRAME-D har bidratt til langsiktig kompetansebygging ved TØI og prosjektpartnerne. UiA har en produktiv forskningsgruppe som jobber med bærekraftig livsstil og har gjennom prosjektet fått nyttig kompetanse om dette, og også blitt involvert i andre NFR- prosjekter om aktiv mobilitet. De digitale gründerne Epigram har brukt resultatene fra prosjektet i sin egen utvikling av smarte løsninger for å støtte aktiv mobilitet. Lette elektriske kjøretøy er et blomstrende marked, og mer kunnskap om markedspotensialet for ulike typer brukere er verdifullt for sykkelprodusenter, grossister og forhandlere. TØI har skrevet en rapport om dette. Den primære nytten av denne har nok vært mest hos beslutningstagere. Prosjektet har gitt nyttige bidrag til kunnskapsdannelsen om elektriske sykler, særlig knyttet til subsidiering, ved å tallfeste helse-effektene av disse. Disse funnene har fått internasjonal spredning, og brukes også som del av beslutningsgrunnlaget for politikkutformingen. Den ikke planlagte korona-studien hadde et meget nyttig utfallsmål, i det den viste at aktiv mobilitet bidrar til bedret humør og produktivitet hos ansatte. Hvorvidt denne kunnskapen tas i bruk av arbeidsgivere er foreløpig et åpent spørsmål.

Can electromobility and gamification, driven by digitalization provide a more sustainable urban transport system? How can modern-day public health challenges be met by increasing active mobility in everyday life? We explore the role for smart digital solutions to aid policy-makers and companies in a transition from a car-based urban transport system to a system based on clean energy and active mobility. Digitalization offers opportunities in terms of monitoring, promoting and organizing sustainable travel behaviour. To achieve goals of increased active and sustainable transport, we will develop and refine a pre-existing open source travel behavior app (MEILI) aiming to provide an integrated tool for registration of travel behavior/physical activity and motivation. Novel elements of gamification will be incorporated in the mobile app to stimulate active transport. This project takes a holistic perspective, considering private decisions about everyday transport and professional considerations about logistics and efficiency in conjunction. We will explore the potential of the electric cargo bike (ECB) for transforming both personal travel and freight transport in urban areas. This will be done through focus group interviews with commercial and private actors, as well as through the evaluation of a recent policy intervention that subsidized electric bikes for individuals and firms. We study the effect of these two interventions (subvention and gamification) through policy evaluation methods and randomized controlled trials, capturing short and long-term effects. In case studies with business actors, we will investigate the use of electric cargo bikes from a business perspective, as well as capturing the health and productivity benefits. We will give validated life cycle assessments of different modes of travel: changes in physical activity, substitution effects, productivity, changes to CO2 emissions, and the financial viability of cargo bike for urban logistics.