Digitalisation and mobility: Smart and sustainable transport in urban agglomerations (DIGMOB)

Prosjektet har undersøkt hvordan digitalisering kan bidra til at transportsystemet for personer og gods i urbane områder kan bli mer effektivt og miljøvennlig. Målet har vært å utvikle kunnskap om hvordan digitalisering av transportsystemet kan føre til økonomiske, miljømessige og sosiale forbedringer i tråd med bærekraftbegrepet. Prosjektet har bidratt både til ny kunnskap gjennom tverrfaglig forskningssamarbeid og til praktiske erfaringer gjennom samarbeid med transportoperatører og næringsliv. Aktiviteter og resultater I WP2 er det gjennomført litteraturstudie som har resultert i en kunnskapsstatus om digitaliseringsprosesser innen transport (TØI-rapport 1804/2021). Basert på den samme litteraturstudien har prosjektet også avholdt et webinar om trender i transportsystemet. Innen godstransport (WP2 og WP4) har vi etablert et unikt datasett som kombinerer data fra næringslivsaktør med registerdata. Dette er brukt for å utvikle ny metodikk for mer effektiv logistikk i Oslo-området basert på digitale løsninger (AI/GIS). Materialet og metodikken er presentert på ICAPAI-konferansen og publisert i en vitenskapelig artikkel i IEEE. I tillegg er det blitt akseptert en artikkel i CCIS-Springer («Machine learning with subsequent physics-based analytics for guiding transport planning»). Et paper ble også presentert på 4th INTAP Conference. I WP3 er det publisert fire vitenskapelige artikler/bokkapitler. I tillegg er det blitt drevet faglig formidling gjennom kronikker/småartikler og presentasjoner på seminarer/konferanser. Erfaringene fra prosjektet er at digitalisering har vært spesielt relevant for hvordan persontransportsektoren har håndtert pandemien. Innen persontransport (WP2 og WP3) er «mobility as a service» (MaaS) sentralt. Prosjektet har gjort en teoretiske gjennomgang av MaaS og hva dette betyr for mobilitet, og i den forbindelse er det holdt en del foredrag og utarbeidet papers. MaaS og andre samhandlingsformer (særlig bildeling) basert på digitale plattformer gir også tilgjengelighet for ulike trafikantgrupper. I prosjektet er det særlig eldres mobilitet som er undersøkt. Det er avdekket at gapet mellom utvikling/distribusjon/implementering av smart mobilitet og bruken av disse ikke nødvendigvis gir positiv effekt av digitale løsninger for alle brukergrupper: [i] eldre voksne ikke er anerkjent som et viktig kundesegment i dagens digitale mobilitetsmarked, [ii] eldre voksne har udekkede behov og noen spesifikke krav fra systemet, [iii] den politiske agendaen «Aktiv Aldring» må inkludere spørsmålet om digital, smart mobilitet for eldre voksne, og, [iv] gitt den økende befolkningen av eldre voksne, må deres bilbaserte reisevaner flyttes til enten offentlig transport eller e-scootere, sykkeldeling, bildeling etc., for å nå miljømålene som er satt for byregioner i Norge. I WP4 er det gjennomført en litteraturstudie om e-handel i Norge med intervjuer (231 stk) og fokusgrupper. Arbeidet er publisert i en vitenskapelig artikkel i Cities der det pekes på at digitalisering gir gode forutsetninger for økt e-handel, og implementert på rett måte kan optimalisere transport og redusere klimaavtrykk, men at digitalisering i seg selv ikke reduserer miljøpåvirkningen. En rapport til Teknologirådet, den nevnte TØI-rapporten og artiklene som baseres på AI knyttet til godstrafikk er også forankret i denne arbeidspakken. Det ble utarbeidet et paper «Norwegian last-mile industries - Structural development during Europeanisation and Digitalization», men på grunn av pandemien er relevansen i dagens situasjon begrenset, og prosjektet måtte legge dette paperet til side. I WP5 har vi, sammen med et annet NFR-prosjekt (DIGIN), gjennomført en digital samling av aktører innen godstransport våren 2020 om digitaliseringsstrategier. En nettsurvey til næringslivet gjennomført mars til september 2020 (ca 10000 i utvalget). Spørreundersøkelsen kartlegger bruk av digitale verktøy, og hvilke muligheter og utfordringer digitalisering av transporttjenester medfører framover. Gjennomføringen ble vanskeliggjort pga. covid-19; dels fordi virksomhetene nedprioriterte denne typen aktiviteter (lav svarprosent) og dels fordi rammene for å svare ble så forskjellig fra en normalsituasjon (utfordrende validitet og relabilitet). Prosjektet fikk imidlertid en del relevante svar og planlegger å publisere arbeider basert på dette datamaterialet i etterkant av prosjektperioden. Aarhaug følger sitt opplegg videre for doktorgradsarbeidet (opptatt ved TIK-senteret ved UiO) og planlegger levering våren 2022. Avhandlingen viser at digitalisering og det grønne skiftet kan eksistere uavhengig av hverandre. Digitalisering medfører et økt mulighetsrom for løsninger som kan bidra i det grønne skiftet. Imidlertid er det ingen kausal effekt som fremtvinger dette. Tilsvarende er det mulig å gjennomføre det grønne skiftet uten digitalisering, men det medfører større ulempe for befolkningen enn om en nyttiggjør seg av digitalisering.

Som forskerprosjekt er effekten og virkningen først og fremst etablering og spredning av ny kunnskap. Målgruppen er akademia og andre fagmiljøer, noe som vises ved vektleggingen av vitenskapelige artikler/rapporter, som gir et bedre fundament for videre forskning og utvikling. Prosjektet har imidlertid også en bredere kunnskapsspredning gjennom kronikker, foredrag o.l.. Bedre kunnskap om muligheter og utfordringer ved digitalisering innen mobilitet gir direkte positive effekter knyttet til planlegging av transport (både personer og gods) mht effektivitet og miljøavtrykk. Involverte brukeraktører (kollektivselskap og godstransportører) vil ha spesielt nytte av dette, men gjennom kunnskapsspredning vil også andre tilsvarende aktører vil dra nytte av bedre kunnskapsgrunnlag. Prosjektet har økt forskningssamarbeidet mellom ulike miljøer. Både internasjonalt (No/It/Sv) og faglig: SINTEF Digital (AI), TØI (samf.vitenskap), RISE (IT/logistikk) og Universitetet i Roma (økonomi/logistikk).

This project will examine and provide solutions to effectively link digitalisation and transport innovations for passenger and freight mobility in urban agglomerations in order to obtain a more efficient and sustainable urban transport system.Digitalisation of transport systems makes it easier to integrate services to empower customers and it enable operators to deliver services more safely and efficiently. The project will alalyse how dominant trends of urbanisation, emerging technologies/digitalisation and the sharing economy both necessitate andenable changes in urban transport systems. Urban areas are dependent on an efficient and environmental-friendly freight transport system and a corresponding system for individual mobility for catering to travels related to work, service, social, school and leisure purposes. However, both freight transport and individual mobility in urban areas are increasingly reaching its limits since the process of urbanisation has caused continuous rising demand for urban mobility systems. The project will demonstrate how digitalisation of the transport system may result in significant improvements both in economic, environmental and social terms. The application of information and communication technologies (ICT) and Intelligent Transport Systems (ITS) can make transport safer, more efficient and more sustainable for all modes of passenger and freight transport. Moreover, the integration of emerging technologies can create new services and are key to support jobs and growth in the transport sector. The project will contribute to new scientific knowledge and practical experiences by use of an urban mobility lab for data driven policy developments. The project has access to a unique combination of data for passenger mobility and freight transport and, to a computational infrastructures and expertise in computational sciences & data analytics which is combined with knowledge in transport economics.