Digitalisation of freight deliveries and collaborative public sector innovation

Digitalisering gir konsumenter umiddelbar tilgang til klær, utstyr, mat eller underholdning. Teknologiske innovasjoner og applikasjoner fremmer «on-demand»-økonomien. Som en konsekvens er godstransport forventet å øke med 40 prosent innen 2050. Denne utviklingen står i sterk kontrast til mål om å oppnå utslippsfri godstransport i urbane områder innen 2030. Med andre ord involverer godstransport i by mange ulike aktører med forskjellige interesser. Lokale og nasjonale myndigheter trenger derfor samstyringsverktøy til å håndtere denne interessekonflikten. DIGIN har undersøkt hvordan digitaliseringen av godstransporten utfordrer eksisterende styringsprinsipper, organisering og beslutningsprosesser i offentlig sektor. Prosjektet gikk fra august 2018 til oktober 2022. I den første fasen gjennomførte vi en litteraturstudie av digitaliseringstrender. Her utviklet vi et konseptuelt rammeverk for å klassifisere ulike digitale teknologier, og analyserte hvor integrert de er i logistikkoperasjoner. Vi så også på hva slags utfordringer og muligheter de gir for planlegging og styring av vareleveranser. I gjennomgangen fant vi at det finnes få anslag på hva slags konsekvenser digitalisering har på varelevering, og det er derfor behov for videre forskning på dette temaet. I en annen fase av prosjektet gjennomførte vi en stor spørreundersøkelse distribuert til transport- og logistikkbedrifter, offentlig forvaltning som jobber med varetransport og interesse- og fagorganisasjoner. De ulike aktørene ble spurt om konsekvensene av digitalisering for viktige samfunnsmål (klimagassutslipp, arealbruk, fremkommelighet osv.), hvordan offentlig sektor kunne tilrettelegge for digital transformasjon av bylogistikk, og effekter av karonakrisen. Spørreundersøkelsen ble supplert med intervjuer og verksted med representanter for de ulike aktørene. Her indikerte våre analyser at både logistikkselskaper og nasjonale, regionale og lokale myndigheter har størst tiltro til sensorteknologi etterfulgt av automatisering for å kunne redusere klimagassutslipp. De ulike aktørene forventer at offentlige myndigheter på ulike nivåer ville tilrettelegge og stimulere for bruk av sensordata i bylogistikk og bidra med tiltak for å løse utfordringer knyttet til digitalisering. Det forventes at løsninger vil testes i offentlig-privat samarbeid. Våre analyser indikerte også at digitalisering bidro til motstandsdyktig varelevering under koronakrisen. Ved bruk av digitale plattformer kunne selskapene oppveie for etterspørselsreduksjonen ved å nå frem til forbruker selv om deler av etterspørselen fysisk var stengt. I en tredje fase av prosjektet gjennomførte vi et seminar og verksted, der vi formidlet og diskuterte resultatene fra de første to fasene til representanter for offentlige aktører som påvirker og påvirkes av varelevering i by. Resultatene indikerer at offentlige aktører må veksle kunnskap, gir råd, bistand og insentiver til næringen, i tillegg til lov- eller reguleringsendringer, for å stimulerere for digitalisering i tråd med samfunnsmål. Det forventes at kommunene vil spille en spesielt viktig rolle gjennom tilgjengeliggjøring av data for modellering, planlegging eller prosedyrer for offentlige anskaffelser. Det forventes at nasjonale myndigheter vil legge til rette gjennom regelverket for at kommunene kan møte forventningene til private aktører. Det forventes at fylkeskommunene vil støtte prosessene for planlegging i bylogistikk, ivareta modellering av trafikkflyter og utvikling av bedre betingelser for bylogistikk i kommunene. Såkalte fraktpartnerskap vil være spesielt viktig framover, og det er vesentlig at de utvikler rutiner for deling av data fra sensorer og andre kilder som digitalisering muliggjør. En doktorgradsstudie har også sett på offentlig-privat samarbeid, med et søkelys på hvordan de private aktørene påvirker politikkutforming i bylogistikk. Det ble funnet at deltakelse i nettverk gir deltakerne makt til å påvirke politikkutformingen. Muligheten til å kommentere planer og strategier, sette dagsorden for bylogistikk, samt presentere egne interesser for politikere og offentlige administratorer gir denne makten. Våre resultater indikerer også at makten til å påvirke politikkutformingen varierer med hvordan samarbeidet er organisert. Et hovedfunn er at inkluderende samarbeid med begrenset gjensidig avhengighet gir deltakerne mest makt til å påvirke politikk sammenlignet med eksklusive samarbeid der deltakerne er gjensidig avhengige av hverandre.

Virkninger: Deltakelse av offentlige og private aktører i verksteder og andre aktiviteter har bidratt til dialog blant potensielle samarbeidspartner, og har gitt økt deltakerne bevissthet om den offentlige sektorens rolle digitalisering av bylogistikk. Potensielle virkninger: 1. Det forventes flere virkninger fra de vitenskapelige artiklene som er publisert. Disse vil blant annet gi forskere internasjonalt økt forståelse av hvordan sensorer kan brukes i offentlig styring av bærekraftig logistikk, og om hva som er viktig å tenke på når offentlig-privat samarbeid på bylogistikk skal organiseres. 2. En oppsummering av prosjektet formidlet til kommuner og fylkeskommuner i Norge vil bidra til offentlig sektors forståelse av: -- digitalisering i bylogistikk -- hvilken rolle kommuner, fylkeskommuner og nasjonale myndigheter kan spille overfor hverandre og private aktører, for å stimulere for økt digitalisering -- hvilke prosesser kan brukes for samvirkning

Digitalisation and technological innovations allow consumers to shop, dine, and access entertainment instantly and, using technology, consumers want these services delivered home promoting the on-demand-economy. Following this, freight volumes are expected to grow by 40 percent by 2050. This development is incompatible with the public sector environmental targets i.e. achieving 'essentially CO2-free city logistics in major urban centres by 2030'. Cities need methods of governance to incorporate reduction in emissions while accommodating the increasing number of urban freight deliveries. DIGINs primary objective is to study how digitalisation of freight transport challenges governance, policy, organisation and decision-making in the public sector. The project contributes to public sector innovation in terms of how policies, services and involvement can ensure that new trends and developments will contribute to a more sustainable transport system. The key challenges are to determine the impact of digitalisation trends on public sector roles, policy targets and decision-making, and to develop approaches for future governance and policy-making in a sector mainly operated by private stakeholders. The challenges are not unique for Norway, thus the project incorporates other Scandinavian experiences, and the work is done in joint collaboration with leading international experts. DIGIN will in the public-private landscape, in which urban freight operates, provide knowledge on how improved future urban freight requires public-private collaborative networks and that the roles of different levels of government in Norwegian urban planning and policy-making are clearly defined. The project provides public sector innovation in terms of developing processes and strategies for authorities in intervening in freight operations. It also captures how collaboration processes and interaction between private and public sector generates innovative urban freight policies and services.