ITS for sustainable TRANSport: In-vehicle FEEDback on eco-driving and external costs

Kan informasjon til sjåfører om deres kjørestil eller samfunnets kostnader ved deres bilbruk bidra til å nå Norges mål om å bli et lavutslippssamfunn? Transportsektoren er blant de største forurenserne i verden. Selv om EU stiller stadig strengere utslippskrav til nye kjøretøy er forurensing knyttet til transport fortsatt et stort miljøproblem. Samtidig påfører også veitransport samfunnet en rekke andre kostnader i form av bl.a. støy, kø og ulykker. Forskningsprosjektet Transfeed har adressert denne utfordringen ved å kartlegge føreradferd i trafikken, og studere hvordan tilbakemeldinger til sjåførene kan bidra til å endre deres adferd. Tilbakemeldingene har omhandlet miljøvennlig kjøring (øko-kjøring) og samfunnets kostnader ved bilbruk, og hvordan de varierer over tid og sted. Transfeed har gjennomført et felteksperiment der sjåfører har fått sin kjøreadferd analysert og har mottatt tilbakemelding om sine turer. Det er utviklet en egen økokjøringsscore for eksperimentet som er sammenlignbar på tvers av biltype og drivstoff. Det er også utviklet et opplegg for distansebasert veiprising som beregning inkluderer de reelle samfunnskostnadene bilbruken fører til. Deltakerne fikk installert en kjøremonitor i bilen og ble delt i tre grupper; i) som fikk tilbakemelding om økokjøringsscoren og generell informasjon om bilbruken (antall turer, km kjørt etc), ii) som fikk tilbakemelding om veiprisen og generell informasjon om bilbruken og iii) en kontrollgruppe som kun fikk den generelle informasjonen. På denne måten kan vi avdekke i hvilke grad ulike typer tilbakemeldinger påvirker sjåførenes kjørestil, antall turer og tid og sted for bilkjøringen. Sjåfører i de to aktuelle intervensjons gruppene samlet poeng ved å forbedre utvikling i score eller lavere veipris. Poengene fungerte som lodd for trekning av pengepremier. Til sammen kjørte deltakerne over 200 000 km, fordelt på over 16 000 turer i løpet av eksperimentet. Halvparten av turene var under 4 km og kun 10 % av turene var over 30 km lange. De brukte nærmere 6000 timer i bilen hvorav opp mot 700 ble gjort i rushtiden. Fra spørreundersøkelser fant vi at for begge tilbakemeldings gruppene sa flertallet seg uenig i påstanden om at det å vite at kjøremonitoren var i bilen påvirket kjøringen sin og flere glemte at de hadde kjøremonitor i bilen. Det kan også forklare hvorfor mange synes det var greit å fortsette å ha kjøremonitoren i bilen slik at mere kjøredata kunne samles inn også etter at tilbakemeldingsperioden i var avsluttet. Et lite flertall av respondentene hadde i forventning om at veiprising vil føre til at det vil bli dyrere å kjøre bil, folk vil kjøre mindre bil, det vil bli bedre luftkvalitet og mindre kø. Det var også et lite flertall som mente at veiprising er mer rettferdig enn dagens bompenger, men også at det vil ramme dem med dårlig råd. I sum var det marginalt flere som foretrakk veiprising over andre bilavgifter og bompenger. Deltagerne i eksperimentet oppgir i liten grad at tilbakemeldingene de fikk førte til noen adferdsendringer, verken i omfang, hvor eller når de kjørte. Dette kan henge sammen med at en overvekt av dem også pekte på at de opplevde det som vanskelig å huske tilbakemeldingene og tipsene mens de kjørte bilen. Hos mindretallet som oppga at tilbakemeldingene stimulerte til adferdsendringer var motivasjonen for deltakere i økokjøringsgruppa ganske jevnt fordelt mellom ønsket å redusere utslipp, drivstoff eller tjene poeng. Hos veiprisingsgruppa svarte de fleste av dem at de var motivert av ønsket om å redusere utslipp. Transfeeds forskningspartnere har vært 1) Transportøkonomisk institutt, 2) Vestlandsforskning, 3) Universitetet i Bergen og 4) Vrije Universiteit Amsterdam.

Deltakere i eksperimentet har fått informasjon om både de samfunnsmessige kostnadene ved deres bilbruk og hva som kan bidra til å redusere utslipp og kostnader. Dette vil være en læring som vil kunne ha effekt for deltakerne også etter prosjektslutt. Resultatene av spørreundersøkelsen i Transfeed tyder derimot på at tilbakemeldingene hadde liten effekt på kjøreadferden til deltakerne. Analyser som er planlagt avsluttet etter prosjektslutt vil også kunne gi flere innspill spesielt om veiprising. Det pågår flere prosjekter og konsekvensutredning i Norge på distansebasert veiprising, så tematikken er svært relevant. Derfor er også veiprising veldig interessant å studere videre fra ulike perspektiver, som en stor offentlig investering, som et omfattende politisk tiltak hvor det vil bli både vinnere og tapere, samt kompromisser mellom politisk aksept og samfunnsøkonomisk effektivitet, og som et instrument for faktisk regulering av bilbruk.

To which extend can feedback on driving style ( eco-driving) or social cost of driving ( electronic road pricing), contribute to achieving the Norwegian government's target of becoming a low-emissions society? This is TRANSFEEDs overarching research question. The project contributes to filling a knowledge gap in the scientific transport literature by providing new insights about how cars are driven in real traffic and test how drivers respond to feedback on their driving and the social costs related to it. The impacts on transport decisions, driver behavior, and ultimately on the sustainability of transport will be quantified to identify its contributions to facilitating change in the transport sector. The main goal of TRANSFEED is to investigate how different feedback can lead to reductions in environmental damage from passenger transport by car, which makes it particularly relevant to the priority research theme sustainable transport. With the use of Randomized controlled trials, TRANSFEED will encourage drivers to reduce environmental damage by changing their driving or reducing the extent, location and/or timing of their driving by informing about driving-style which relates to high emissions or the social costs of driving. The project adds to the existing literature on eco-driving by considering both the demand for and efficiency of passenger transport and their interactions.The project adds to the literature on road pricing by creating new knowledge on how drivers experience road pricing, which will give insight into how to ensure success of the pricing scheme. This will add to the research frontier, and will be valuable for successful implementation of policies to promote sustainable transport. Finally, the project will compile its experiences with road pricing trials in a report, supporting the Ministry of Transport and Communication's continued work on possibilities for road pricing in Norway.