GEOFENCING FOR SMART URBAN MOBILITY

Bakgrunnen for prosjektet var å undersøke nytten av å bruke geofencing for trafikkantstyring og trafikantinformasjon. Geofencing er metode for å digitalt kunne kommunisere med kjøretøy eller sjåfører. Teknologien er et lettfattelig og dynamisk hjelpemiddel som myndigheter kan ta i bruk for å regulere trafikken digitalt. Prosjektet valgte å fokusere på to use-case: 1. Vegbruksavgift i lavutslippssoner 2. Dynamisk fartstilpasning rundt skoler Prosjektet piloterte både integrerte løsninger for geofencing for nyere kjøretøy og retrofit utstyr for eldre kjøretøy. Prosjektets hovedmålsetning: Studere og evaluere hvordan ITS-tjenester basert på geofence kombinert med C-ITS kan brukes til å forbedre og effektivisere trafikkstyring og transportplanlegging. Gjennom prosjektrapportene Foss m. fl. (2019), Arnesen m. fl. (2020) og SVV (2021) er potensielle løsninger for å ta i bruk geofencing studert både før og etter prosjektet. I tillegg til dette er verdinettverk identifisert samt potensielle barrierer og behov for samarbeidsformer, og spesielt utseende til utstyret benyttet i pilotene ble definert. To piloteringer er gjennomført i prosjektet. Den ene piloteringen ble gjennomført med retrofit-utstyr utviklet av prosjektpartner Q-Free, der distansebasert vegprising i lavutslippssoner og varsling av skolesoner ble testet av ca. 70 frivillige hybridbilsjåfører i Trondheim og Oslo. Den andre piloteringen ble gjennomført med et test-kjøretøy som var en plug-in hybrid fra Volvo. Her fikk 40 frivillige testet integrert geofencing gjennom automatisk styring over til elektrisk kjøring i lavutslippssoner og automatisk reduksjon av fart i skolesoner. Disse piloteringene har gitt et stort erfaringsgrunnlag det nå bygges videre på. Resultatene fra prosjektets piloter er dokumentert i en rekke vitenskapelige publikasjoner (Dahl m. fl., 2020; Seter m. fl., 2021; Arnesen m. fl., 2021; Arnesen m. fl., 2022). Resultatene fra pilotene viser høy aksept for alle fire kombinasjoner (retrofit skolesone, retrofit lavutslippssoner, integrert skolesoner og integrert lavutslippssone), der f.eks. tekniske data viser en adferdsendring for retrofit lautslippssoner med vegprising som funksjonalitet. Det er også gjennomført workshoper med by-aktører og nasjonale myndigheter, dokumentert i hhv. Meland m. fl. (2020) og SVV (2021). Disse resultatene viser en potensiell stor nytte ved å ta i bruk teknologien, men man er avhengig av et standardisert system og samarbeid med næringsliv, for å få høy nok penetrasjonsrate i bilparken for å hente ut denne nytten. Her er bilindustrien en svært viktig aktør og samarbeide med. Prosjektet har også aktivt deltatt i relevant standardiseringsarbeid, blant annet gitt innspill til en ITS standard som definerer en digital sone for UVAR (Urban Vehicle Access Regulations). Prosjektet har fått betydelige ringvirkninger og generert verdifull kunnskap for både involverte prosjektpartnere og andre. Prosjektet har generert konkrete anbefalinger for å ta i bruk geofencing (Meland m. fl., 2020; SVV, 2021), en rekke vitenskapelige arbeider (Dahl m. fl., 2020; Seter m. fl., 2021; Arnesen m. fl., 2021; Arnesen m. fl., 2022) og satt geofencing på kartet gjennom en ulike oppslag i media, konferanser og gjennom flere populærvitenskapelige bidrag. Summen av dette gjør at prosjektet har satt standarden for hvordan man jobber med geofencing i Norge. Implementering av løsninger for geofencing vil hjelpe å sikre måloppnåelse for de transportpolitiske målsetningene om sikrere, mer effektiv og mer miljøvennlig transport. Helt konkret benyttes tankegodset og lærdommene fra GeoSUM inn i de to nye forskningsprosjektene GeoFlow og GeoTracks, som skal avklare og legge til rette for implementering av fremtidens løsning for vegbruksavgift/vegprising. GeoSUM er også fra norsk side tatt med videre inn i EU prosjektet GeoSence som skal utarbeide implementeringsstrategier for geofencing i europeiske byer. Gjennom prosjektets profilering i nasjonale og internasjonale forum (journalpubliseringer og konferanser) har forskningsmiljøene etablert seg på forskningsfronten av denne tematikken. Referanser: Foss et al. (2019) Summarizing the main findings of Work Package 1 Arnesen et al. (2020) Summarizing the main findings of work package 2 and 3 SVV (2021) GeoSUM og regulatorrollen - Anbefalinger basert på forsøk og evalueringer Meland et al (2020) GeoSUM AP5 - Realisering av nytte Dahl et al (2020) Geofencing for smart urban mobility: Effects from a pilot with retrofit equipment Seter et al. (2021) Comparing user acceptance of integrated and retrofit driver assistance systems-A real-traffic study Arnesen et al. (2021) Geofencing to Enable Differentiated Road User Charging Arnesen et al. (2022) Geofencing - Experiences from Piloting of Low Emission Zones

Prosjektet har: 1. Målt virkningen og aksepten av retrofit og integrerte løsninger for geofence use-casene fart i skolesoner, og vegbruksavgift(retrofit) og styring av drivlinje (integrert) for lavuslippssoner. 2. Identifisert nytten av geofencing spesielt fra et myndighetsperspektiv. 3. Flyttet teknologien nærmere implementering 4. Resulatene og tankegodset fra GeoSUM er tatt videre i flere forskningsprosjekter og utviklingsløp.

Norske byer er sterkt preget av biltrafikk, noe som medfører store samfunnsutfordringer knyttet til effektivitet, sikkerhet og miljø. Man har derfor etablert omfattende fysisk infrastruktur for å kontrollere og styre biltrafikken i urbane områder. Grensen er imidlertid nådd for hva som er mulig med fysisk infrastruktur i vegkant uten at det går ut over mobiliteten til befolkningen. Nye tiltak og virkemidler er derfor nødvendig og ny teknologi åpner innovative muligheter. GeoSUM skal koble kjøretøy med C-ITS sammen med geofencing for å utvikle nye ITS-tjenester. Geofencing innebærer at man definerer en digital sone på et kartgrunnlag og formidler denne til kjøretøyet. Ved å kombinere C-ITS og geofence kan vegmyndigheter og vegholdere utvikle kraftige, effektive og dynamiske verktøy for påvirkende og informerende trafikkstyring. I GeoSUM vil vi pilotere to ITS-tjenester: dynamisk fartstilpasning rundt skoler og differensiert vegbruksavgift i lavutslippssoner. I GeoSUM skal vi 1) gjennomføre piloter med teknologien i virkelig bytrafikk og 2) teste ut teknologi for ettermontert utstyr i eldre kjøretøy. Kunnskapen fra GeoSUM vil være en internasjonal nyvinning. Det er få eller ingen studier som beskriver og dokumenterer implementering og bruk av geofence i operasjonelle transportsystemer. Sentrale FoU-utfordringer er: 1) Hvordan bør den teknologiske løsningen integreres med eksisterende systemer? 2) Hvordan bør OPS forankres for å sikre realisering av innovasjonen? 3) Hvordan bør ITS-tjenestene utformes for å fremme ønskede effekter og utbredelse til nye bruksområder? 4) Hvilke effekter har ITS-tjenestene for trafikanter, myndigheter, transportsystemet og samfunnet? 5) Hvordan skal man realisere ITS-tjenestene for å sikre en levedyktig tjeneste med høy grad av nytte? Potensialet for anvendelse av prosjektresultatene i GeoSUM er stort. GeoSUM vil åpne for en ny smart og dynamisk trafikkregulering i byområder uten omfattende bruk av fysisk infrastruktur.