BIONÆR-Bionæringsprogram

Hest i trafikk Forskere ved Nord universitet har i prosjektet Hest i trafikk forsket på samspillet mellom hestebruker og andre trafikanter i moderne veitrafikk, og hvilke tiltak det er behov for. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Hästforskning. Samspillet mellom andre trafikanter, hest og hestebruker er ofte er for dårlig, og det bør iverksettes tiltak og endring av lovverk som bedre ivaretar denne gruppen av myke trafikanter. Studien har hestebrukerens perspektiv. Informantene i studien er alle over 16 år, og 87% har førerkort for bil. 45% av informantene er utrygge eller meget utrygge i trafikken. De oppholder seg i trafikken på relativt korte strekninger til og fra aktiviteter, men opplever mange risikofulle situasjoner der andre trafikanter opptrer lite hensynsfullt eller uaktsomt. Dette kan ha sammenheng med at andre i dagens samfunn har for lite kunnskap om hvordan hesten, som er et fluktdyr, kan bli skremt og legge av gårde i flukt. Det er viktig at andre førere er innstilt på at en tilsynelatende rolig situasjon brått kan endre seg. Hesten kan reagere på spesielle kjøretøy, som tilhengere som skramler, traktorer og landbruksmaskiner, tunge og store kjøretøy, så vel som stillegående el-kjøretøy og syklister. Hesten kan like gjerne bli skremt av en plastpose i grøfta eller fugler som flyr opp, som av trafikken. En skremt hest kan flykte ukontrollert av gårde, og det kan skje en alvorlig ulykke. Hestebrukerne opplever at det er de andre trafikantene som er den største risikokilden for dem i veitrafikken. Samtidig sier informantene at når andre trafikanter viser hensyn, er skaderisikoen lav. Spørreundersøkelsen og dybdeintervju viser at bilførere ofte holder for høy fart og/eller kommer for tett innpå hesteekvipasjen. Overraskende mange førere tuter i situasjoner med hestebrukere. De fleste tuter gjør sannsynligvis dette i beste mening, uten å forstå at hesten kan bli skremt. Funnene viser at i enkelte tilfeller utviser førere en bevisst aggressiv atferd, ved at de tuter, kaster gjenstander ut av vindu, roper skjellsord, skrense ved passering, eller gasse på så steinspruten treffer hesten. Hestebrukere har behov for å kommunisere med andre trafikanter ved tegn med armen, for å be dem senke farten eller avvente i situasjonen dersom hesten er urolig. Hestebrukerne opplever at andre førere viser liten respekt for slike tegn. Funnene viser en stor underrapportering av ulykker med personskader, og dermed kommer ikke behovet for trafikksikkerhetstiltak for hestebrukeren godt nok fram. En mulig årsak kan være at selve ulykken med skade på hest og hestebruker skjer utenfor veien, selv om det andre kjøretøyet har vært den utløsende årsaken til at hesten flyktet av gårde. Forsikringsselskapene skiller ikke mellom ulykker med hest eller et annet dyr i registrering og statistikker - selv om det var et menneske som red hesten. Funnene viser at 85% av informantene har vært i trafikk alene med hest før de var 16 år, og trafikal opplæring varierer. Til sammenlikning er alderskravet 16 år for å føre moped alene i trafikken, med minimum 13 timer opplæring og teoriprøve. Flertallet av hestebrukere gir uttrykk for at barn ikke skal være alene på trafikkert vei med hest, og 63,5% av hestebrukerne mener det bør være aldersgrense for å ri på vei med trafikk. En viktig forutsetning et godt samspill med andre trafikanter, er at hestebrukeren gjør seg godt synlig og er oppmerksom i situasjonene. Utprøvingene i denne studien viser at selv om ridende eller kusk bruker refleksvest, er siktstrekningene i mørket i flere av tilfellene under den stoppstrekning som andre kjøretøy har behov for i 60 km/t, mens de fleste informantene mente de var godt synlige. Den juridiske dybdestudien i prosjektet konkluderer med at hestebrukeren skal følge trafikkreglene som for andre kjørende. Dette gjelder uansett alder på hestebruker. Mange hestebrukere har ikke denne forståelsen, noe som kan ha sammenheng med for utydelig formulering i forskriften. Regelverket gir som faktisk konsekvens at barnet som hestebruker er henvist til å bruke kjørebanen, mens den voksne syklisten kan benytte gang- og sykkelveg. Mange hestebrukere setter lovverket til side og velger å benytte gang- og sykkelvegen for å ha bedre sikkerhet. Det gjeldende lovverk i Norge holder ikke det nivået av klarhet og presisjon som det bør ha på dette området. I tråd med Nullvisjonen, må hestebrukerne inkluderes i samfunnets satsning på trafikksikkerhet og få et bedre vern. Myndighetene bør legalisere den allerede etablerte praksisen i hestemiljøet om bruk av gang- og sykkelveg, dersom dette ikke er til fare eller hindrer for andre trafikanter, slik Finlands lovverk åpnet for i 2020. Det bør vurderes aldersgrense for hestebrukere på vei, i kombinasjon med krav om opplæring. Andre trafikanters forståelse av hestebrukerens utfordringer må økes gjennom føreropplæring, yrkessjåførens etterutdanning og kampanjer.

Både politiker i Samferdselskomiteen og personer i Vegdirektoratet har viet prosjektet stor interesse allerede. Hestemiljøer har lenge etterspurt resultater fra forskningen, og prosjektet har fått stor oppmerksomhet i media. Forskningen bør kunne være et nyttig grunnlag for politikere og myndigheter til å se behovet for innhold i framtidige planverk, lovverk, reguleringer, informasjonsmateriale og offentlige kampanjer, og at myndighetene organiserer et bedre innrapporteringssystem ved trafikkulykker med hest. Forskningen er nyttig for vektlegging av temaet i føreropplæring og utdanning av trafikklærere, og vil kunne påvirke til at temaet tydeliggjøres i læreplaner for alle førerkortklasser, i lærebøker og i teoriprøven ved førerprøven, som i helhet gir ringvirkninger til føreropplæringen. Temaet har allerede fått større plass i både grunnutdanning og videreutdanning av trafikklærere. Vi forventer at hestemiljøer vektlegger mer opplæring og fokus på trafikksikkerhet.

Hest i trafikk er en kvalitativ kasusstudie som har til hensikt å fremskaffe kunnskap om hvordan samspillet mellom hest, hestebruker og moderne veitrafikk er, og hvilke tiltak det kan være behov for. I studien gjøres det datainnsamling gjennom dokumentstudier, kvalitative intervju og spørreundersøkelse av personer som har ulike roller i hestemiljøet, samt utprøvinger på lukket område. Studien vil i helhet kunne bidra til færre trafikkulykker med hest, i tråd med Nullvisjonen. Studien vil fremskaffe kunnskap om typiske hendelser for rytter og kusk i veitrafikk som oppleves risikofulle, og hvordan hester reagerer i ulike situasjoner. Funnene kan bidra til at trafikanter blir mere oppmerksomme på risikofaktorer, og opptrer med varsomhet i situasjoner med hest og bruker. Trafikklærere vil få et bedre grunnlag for å undervise på en god måte i trafikale situasjoner der hest og ridende eller kusk er involvert, så vel som at hestebrukere og de som driver med opplæring innenfor hestemiljø kan få et bedre fokus på trafikksikkerhet. Dette vil skape bedre trafikksikkerhet for hest, hestebrukere og andre trafikanter. Studien er tidsaktuell og framtidsrettet ved at den også setter fokus på hvordan hester forholder seg til moderne kjøretøy, som f.eks. el-kjøretøy, ATV og biler med turbomotor. Funnene vil kunne få betydning for programmering av førerløse kjøretøy. Forskningen vil gi myndighetene et nyttig grunnlag for å sette sikkerheten til hest og bruker i trafikk på dagsordenen, først og fremst i framtidige planverk, og for beslutningstakere som skal utarbeide fysiske reguleringer og informasjonsmateriale med konkrete råd om adferd i situasjoner med hest i trafikken. Myndighetene vil kunne få et bedre grunnlag for å beregne hvor store ressurser som bør settes inn for å redusere omfanget av ulykker, uhell og uheldige episoder knyttet til dette temaet. Forskningen vil kunne begrunne behovet for framtidig endringer i lovverk knyttet til bruk av hest i trafikken.