Urban Margins, Global Transitions: Everyday Security and Mobility in Four Russian Cities

I 2019 startet vi å forske på ulikhet, sikkerhet, mobilitet, og urbane endringer i Russland i prosjektet «Urban Margins, Global Transitions: Everyday security and mobility in four Russian cities». To store, globale hendelser førte til endringer i våre forskningsplaner: den globale covid-pandemien i 2020 og Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Med dette åpnet også det seg også nye muligheter for nyskapende forskning på aktuelle og pågående samfunnsendringer i Russland. Formål og tilnærming Et hovedmål i vår forskning var å samle empirisk data av høy kvalitet i fire russiske byer. Dataene skulle brukes i enkelt-studier, i sammenlignende analyser, og bidra til konseptuell og teoretisk utvikling om sikkerhet, mobilitet, og marginalitet i den postsosialistiske byen i et globale perspektiv. Kvalitet skulle sikres gjennom kreative metoder i datainnsamlingen gjennom flere faser. Analyser av erfaringer fra folks hverdagsliv i flere byer dannet grunnlag for teoretisk refleksjon på et mer generelt nivå. Et særlig fokus var å knytte an til debatter om (globale) strukturelle endringer, som i Russland satte sitt preg på den postsosialistiske omstillingen. Dette viser tverrfagligheten i forskningen, som kombinerte russiske områdestudier, urbane studier, og internasjonale relasjoner. Hvordan vi utførte forskningen I forskningen inkluderte vi byer som var forskjellige når det gjaldt politisk økonomi og hadde ulik geografisk beliggenhet. St. Petersburg og Rostov-na-Donu er storbyer med moderne urbane økonomier og varierte sysselsettingsmuligheter. Disse byene ble sett på som attraktive for migranter. Zapolyarny, Nikel, og Tolyatti er "mono-industrielle byer" kjennetegnet av at de har en hjørnesteinsbedrift som er avgjørende for byens økonomi og folks jobbmuligheter. Disse byene ble valgt fordi det er mange slike byer i Russland (mer enn tre hundre) og de er kjent for en rekke problemer knyttet til modernisering av økonomien etter Sovjetunionens fall og særlig etter finanskrisen i 2008. Datainnsamlingen startet i 2019 og omfattet feltrapporter, observasjoner, bilder, og flere faser av intervjuer. Det planlagte feltarbeidet ble forstyrret av den globale covid-pandemien i 2020 og senere av starten på Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. For å tilpasse oss dette, utvidet vi samarbeidet med lokale forskere, som gjennomførte intervjuer under covid-pandemien i samsvar med lokale covid-forskrifter. Da Russlands fullskala-invasjon av Ukraina startet i 2022, erklærte Norges Forskningsråd force majeure og institusjonelt forskningssamarbeid med Russland stoppet. På dette stadiet av forskningen hadde vi fullført de fleste, men ikke alle deler av den planlagte datainnsamlingen i de fire byene. Det ble besluttet å ikke fortsette datainnsamlingen som tidligere planlagt. I februar 2023, ett år etter starten på fullskala invasjonen, startet vi en ny fase med datainnsamling. Fokuset var folks erfaringer med hvordan krigen griper inn i hverdagen i Russland. Tilnærmingen til prosjektet, med søkelys på lokale erfaringer i kontekst av globale endringer, ble slik videreført i en ny fase. Informantene ble spurt om hvordan krigen hadde påvirket deres hverdag i praktisk henseende og følelsesmessig. Forskningen bidrar til å dokumentere og analysere emosjonelle og praktiske reaksjoner på krigen i hverdagen i Russland. Resultater Forskningsprosjektet har samlet originale data med vekt på lokale erfaringer med samfunnsmessig, økonomisk, og politisk utvikling i Russland. Utviklingen i mono-industrielle byer (Zapolyarny, Nikel og Tolyatti) har blitt analysert i to artikler, og dette har bidratt med viktig sosiologiske innsikter på utviklingen i disse byene. Mens forskningen har en spesifikk og russisk kontekst, er problemene som tas opp kjent som prekarisering, usikkerhet og som uttrykk for problemer med avindustrialisering i et globalt perspektiv. Case-studiene bidrar til et globalt sammenlignende perspektiv på såkalte "etterlatte steder". Det empiriske fokuset i denne forskningen har gitt mangfoldig innsikt og unike data om lokale erfaringer med sikkerhet knyttet til geopolitiske endringer. Forskningen bidrar med kunnskap om hvordan lokale erfaringer belyser bredere, strukturelle samfunnsforhold. Det gjelder empiriske aspekter som relasjoner mellom stat og samfunn, politisk økonomisk utvikling, samt ulikhet og politikk i Russland. Det gjelder også konseptuelle og akademiske diskusjoner om skala og hvordan global og lokale faktorer griper inn i hverandre og former utviklingen på konkrete steder. Forskningen utviklet ferdigheter innen systematisk datainnsamling under vanskelige omstendigheter. Dette er gunstig for forskning på Russland og tilfører kompetanse i Norge om hvordan man forsker på Russland. Krigen påvirket gjennomføringen av forskningen og publisering av resultater. Noen bidrag er publisert og det forventes fler (artikler, bokkapitler, osv.) i tida framover.

The research project «Urban margins, global transitions: Everyday security and mobility in four Russian cities” (2019 – 2023) was significantly disrupted by the global covid pandemic in 2020 and the start of Russia’s full-scale invasion of Ukraine in February 2022. This also opened a new opportunity to do cutting edge research on immediate, ongoing changes within Russia and affected the context for generating outcomes and making impact with our research. An outcome of these disruptions (covid, war) for participants in the research has been to adapt as a collective to these unprecedented events. As researchers we engaged in a series of pragmatic steps to put to work our ideas for field work amidst the difficulties of travel during covid. When the pandemic began in 2020, we paused and reflected jointly on the data collection, listened to the interviews we had already conducted, what insight they generated, and discussed in digital meetings how to move on with field work. This strengthened our network, the interdisciplinarity of our research, and developed our competence for collaborative fieldwork. To move on with high-quality field work during covid in an ethical manner, we conducted digital meetings with local researchers to determine the risks to local researchers and interviewees. An outcome of the efforts to nurture good relations with local research teams was an environment in which local researchers express concerns related to risks in their specific context. This increased competence in the team on working under uncertainty which typically require frequent communication, ethical awareness, and ability to anticipate risks. It also developed broader competency for data collection using digital tools and widened networks in Russia. With the start of Russia’s full-scale invasion of Ukraine in 2022, field research abruptly ended, and the research community and wider society concentrated on the war. In the short-term, this generated opportunities for presenting the research to a variety of audiences, in and outside of academia. The experience with data collection under difficult circumstances contributes to discussions on how to continue research on ‘lived realities’ in Russia in context of war. It adds important ethnographic sensibility and context with its analysis of local experiences of security and marginality in the post-socialist context. Long-term impacts of this research can concern perceptions in wider society about life in Russia and how Russians make sense of social and political developments. The research focused on meaning-making and the understanding of multiplicity in assessing such developments. With its comparative approach and nuanced sociological perspective, it can contribute to conversations about how to make sense of local perceptions, state-society relations, and political economic developments in Russia. The research in that way impacts on high-priority areas in global and Norwegian policy debates.

In many Russian cities, people have taken to the streets in recent years to protest against a variety of political, social and economic developments. This includes welfare reform, environmental degradation and also the threat of losing jobs. These people’s struggles direct attention to how the post-socialist transition has produced uneven development, uncertainty and marginalization. In this project entitled “Urban Margins, Global Transitions: Everyday Security and Mobility in Four Russian Cities”, the objective is to investigate people’s experiences with security and mobility across four Russian cities and determine how local and global factors intersect to shape these experiences. Urban margins are usually associated with places such as the US ghetto, the French Banlieu or the slum in the city of the Global South. In post-socialist Russia, however, the urban margin is usually not a territorially delimited place. When migrants are stigmatised or city dwellers in single-industrial cities experience increasing precarity and uncertainty, they manouvre on the urban margins in Russia. In this project, these city dwellers' experiences are investigated across four cities selected as location of study: St. Petersburg, Rostov on Don, Tolyatti and Zapolyarniy. The project aims to produce new and differentiated insight on urbanisation and urban margins in Russia. A rigorous plan for data collection ensures insight on specific developments in Russian cities, but is also a basis on which these insights on the post-socialist city can be brought into dialogue with research on urban marginality in a global comparative perspective. This project’s research agenda is in this way relevant to the agenda expressed in the Sustainable Development Goals and the focus in goal 11 on sustainable, safe and resilient cities.