Bærekraftig Norbyen 2020 - forundersøkelse

Under programmet BIA lyste NFR i 2018 ut midler, med formål å samskape ny innovasjonsrelevant kunnskap for å fremme FNs bærekraftsmål nr. 12 «Ansvarlig forbruk og produksjon». Forslaget til et forprosjekt «Nordbyen 2020» fikk bevilget midler og hadde Access Eiendom AS, Nordbyen utvikling AS og NIVA som partnere. Forprosjektet har fokusert på bærekraftig område- og eiendomsutvikling. Spesifikt adresserte prosjektet følgende temaer og bærekratsmål: a) redusere drikkevannsforbruk og avløpsvolum ved å ta i bruk regnvann og overvann, og gjenbruke gråvann som bruksvann (ikke drikkevann) til f.eks. vanning, i sanitærinstallasjoner, i rekreasjonsområder eller som estetisk element i bygget (FNs mål 12.5 og 6) b) demonstrere merverdien av innovative blå (vannrelaterte) og grønne (vegetasjonsrelaterte) løsninger integrert i bygningsmasse og landskap og som del av et større nett av blågrønn infrastruktur i Groruddalen (FN mål 12.8, 11 og 15) c) redusere matsvinn og ressursinnsats for matproduksjon ved å integrere lokale komposteringsløsninger, vanningsløsninger og utvikle forslag til urban matproduksjon, både utendørs og innendørs, aktiviteter som samtidig skaper sosiale møteplasser og bidrar til å øke bevisstheten om bærekraftig ressursutnyttelse (FN mål 12.3, 12.8 og 11) d)utstyre de utviklede løsninger, særlig under a) til c) over, med smarte sensorer som styrer systemene og bidrar til å utvikle relevant informasjon som også kan brukes til å styrke ønskede, bærekraftige atferdsendringer hos beboere, både privathusholdninger og næringsliv. (FN mål 12.8 og 9) I forprosjektet har byutviklingsprosjektet «Nordbyen 2020», lokalisert i østre del av Groruddalen i Oslo kommune, blitt brukt som eksempel. Målet i forprosjektet var å dokumentere state-of-the-art løsninger for tema a) til d) ved å finne fram eksisterende eksempler, beskrive relevansen av disse løsningene og teknologiene for Nordbyen 2020, og diskutere videre forskningsbehov og innovasjonspotensial samt muligheter for gjennomføring av et hovedprosjekt. Vannbesparende utstyr på badet og kjøkkenet anbefales fordi de har et stort sparingspotensiale, samtidig som prisen for slikt utstyr ikke er så mye høyere enn for vanlig utstyr. Høsting av regnvann er mindre egnet for å redusere drikkevannsforbruket pga. stor og til dels uforutsigbar sesongvariasjon. Gråvann (definert som alt husholdningsavløpsvann som ikke kommer fra toaletter) har mindre fluktuasjon i volum, men vil kreve mer rensing enn regnvann. Det finnes vellykkede eksempler fra Danmark hvor gråvann blir gjenbrukt. Nordbyen 2020 vil ha en befolkningstetthet som er stor nok til at mengden lyst gråvann (fra klesvask og personlig hygiene) kan brukes til å dekke behovet for toalettspyling. Dagens lave vannpriser gjøre det nødvendig å avveie mellom ekstrakostnader forbundet med et gråvannshåndteringssystem og de vannbesparelser man kan oppnå. Oslo kommune krever i dag at nye utbyggingsprosjekter håndterer overvann på egen tomt. Det finnes flere løsninger som oppfyller dette kravet, slik som regnbed, grønne tak og vegger, dammer eller våtmark, men likevel kan det være krevende på steder med dårlig infiltrasjonsevne i grunnen. Nye innovative løsninger omfatter kombinasjoner av tekniske og naturbaserte løsninger som f.eks. grønne tak som også er i stand til å lagre vann, og som kobles til værvarselet slik at de tømmer seg automatisk når det forventes store nedbørsmengder. Alle foreslåtte løsninger med beplanting gir en miljøgevinst som f.eks. kan kvantifiseres ved bruk av økosystemtjenester-konseptet. Det er påvist i tidligere studier at f.eks. nærhet til grøntstruktur resulterte i økte salgspriser av boliger. Det er derimot ikke forsket på hvilke kvaliteter ved slik grøntstruktur (dagens og fremtidige) boligeierne verdsetter slik at det fører til økte boligpriser. I sammenheng med urban dyrking er det stort potensiale for å tenke på andre kretsløp som f.eks. kompost- eller biogassproduksjon fra matavfall eller bruk av gråvann eller takvann for vanning. I Nordbyen vil det, med dagens mengder av matavfall (42 kg per person og år), kunne produseres nok biogass og elektrisitet til å forsyne 27 husholdninger med elektrisitet i ett år. Digitalisering står høyt på agendaen i norske kommuner. Nesten alle foreslåtte løsninger for tema a) til c) kan kombineres med smarte sensorer som enten styrer systemene eller gir forbrukerne en tilbakemelding om hvilket forbruk eller besparelse de har oppnådd. Samtidig må man ikke glemme at smarte sensorer og systemer krever viss energi. Utviklingsområdet Nordbyen 2020 befinner seg i en tidlig fase av eiendomsutvikling. Et hovedprosjekt vil da kunne omfatte prosessen med å planlegge slike løsninger «fra scratch». Samtidig vil det være interessant å implementere og teste ut løsninger i bruksfasen. Derfor er det ønskelig å integrere en eller flere case-studieområder som er allerede bygget.

Forprosjekt hadde liten virkninger utover samarbeid i prosjektgruppa. Men vi som forskere ble oppmerksom at det finnes masse aktiviteter i eiendomsbransjen som på en eller annen måte faller under bærekraftsmål 12. Det kan være energibesparelse, gjenbruk av byggematerialer, urban landbruk, osv.. Og det finnes paraply-organisasjoner som "Grønn byggeallianse" som har som mål å fremme bærekraftig utvikling. Likevel er marked preget av konkurransetenkning dvs. mindre ønske om kunnskapsdeling. Men vi håper at samarbeidet i forprosjektet vil i hvert fall inspirere eiendomsutviklere i Nordbyen 2020 å satse på bærekfratsmålene.

Visjonen til «Bærekraftig Norbyen 2020 prosjektet» (BNB20) er å skape et blikkfang og demonstrasjonsområde for både norske og utenlandske aktører som er interessert i bærekraftige smarte løsninger innen sirkulær bruk av vann og matressurser, og innovative urbane flerfunksjonelle blågrønne løsninger for håndtering av vann i by, særlig tilpasset et nordisk klima. BNB20 prosjektet skal demonstrere hvordan FN bærekraftmål 12 og andre mål (6, 9, 11, 15) kan oppnås et høybyggprosjekt og senere i et større byutviklingsprosjekt i nordre Groruddalen, Oslo. Bærekraftige bygg og byområder krever bærekraftig bruk og beboelse, derfor skal det i samskapningsprosesser mellom eiendomsutvikler, arkitekter, byggherrer, forskningsmiljøer og potensielle beboere og brukere av bygget utvikles løsninger for å: a) redusere drikkevannsforbruk og avløpsvolum ved å ta i bruk regnvann og overvann, og gjenbruke gråvann som bruksvann (ikke drikkevann) til f.eks. vanning, i sanitærinstallasjoner, i rekreasjonsområder eller som estetisk element i bygg (FN delmål 12.5 og FN mål 6) b) demonstrere merverdien av innovative blå (vann) og grønne (vegetasjon) løsninger integrert i bygningsmasse og landskap (bruke Torkerudbekken som eksempel) og som del av et større nett av blågrønn infrastruktur i Groruddalen, (FN delmål 12.8 og FN mål 11 og 15) c) redusere matsvinn og ressursinnsats for matproduksjon ved å integrere lokale komposteringsløsninger, vanningsløsninger og utvikle forslag til urban dyrking utendørs og innendørs, som samtidig skaper sosiale møteplasser og øker bevisstheten om bærekraftig ressursutnyttelse (FN delmål 12.3 og 12.8 og FN mål 11) d) utstyre de utviklede løsninger med smarte sensorer som styrer systemene og også bidrar til å bruke relevant informasjon for å styrke atferdsendringer hos beboerne (husholdninger og næringslivet). (FN delmål 12.8 og FN mål 9)