Utvikle infrastruktur for økt lokal produksjon av mat for bærekraftig samfunnsutvikling.

Mulighetene for kortreist mat ligger der, midt i det urbane strøket vi bor i. Forprosjektets mål var å undersøke muligheter og løsninger for lokal produksjon av mat på tak. Befolkningsutviklingen i Norge er under stadig endring. Sentralisering rundt byer og fortetting av bykjerner gir økt urbanisering. Sett i sammenheng med pågående endringer i klima og stadig mer ugunstige forhold for landbruket, melder det seg et behov for innovative dyrkningsmetoder. En måte å møte disse utfordringene på er å bygge opp smarte og robuste byer, der grønne tak kan være ett av tiltakene for mer miljøvennlige byer. Grønne tak har i hovedsak vært sedum/ urtetak. Mange av oss utfordres på hva som er en hage, når den skal etableres på taket. Om det i tillegg dyrkes mat på taket blir vi utfordret i enda større grad. Dyrking på tak blir en omlegging av både den tradisjonelle hagen og omlegging av landbruket mot ett urbant naturbruk. Å dyrke mat på tak er i utgangspunktet mye likt som dyrking på bakken. Bare at på bakken har plantene naturlig kontakt med grunnmassene. Plantene tar næring fra bakken, det skapes naturlige vannveier og grunnmassene har evne til å holde på vannet. Når det skal dyrkes på tak må det tilstrebes en naturlik oppbygning uten den kontakten med grunnmassene. Regnvann skal dreneres bort, samtidig som vekstmedium må holde på fuktigheten i tørrere perioder. Så begrensning i forhold til vekt, oppbygningen av vekstmediet og å finne stedegne arter som tåler både værforholdene på ett tak og gir god og bæredyktig avling er sentrale stikkord. Så vidt oss kjent er matproduksjon på tak lite utprøvd i Norge. Ser vi over til England og USA er det flere eksempler på matproduksjon på tak. Boston Medical Center har etablert matproduksjon på taket, og her produseres det årlig 7000 kg på 650 kvm. Når takene på næringsbygg og institusjonsbygg tas i bruk, kan dette i tillegg skape ett fellesskap og gi gode rekreasjonsmuligheter for brukerne.

Virkninger: Det er gjennom forprosjektet oppnådd økt kunnskap om matproduksjon og grønne tak. Dette er oppnådd gjennom relasjonsbygging mellom ulike fagfelt innad i prosjektgruppen og kontakter knyttet gjennom bedriftsbesøk og studietur. Prosjektgruppen har opplevd mye positive tilbakemeldinger på MAT-TAK, og flere andre aktører har uttrykt ønske om å delta. Effekter: Gjennom forprosjektet har vi blitt bevist mulighetene for å etablere dyrking på tak i urbane strøk. Vi opplever et engasjement som brer seg utover prosjektgruppen, og flere aktører innen byggforvaltning og eiendomsutvikling viser interesse for prosjektet, ser behovet for utnyttelse av takets areal og ser at dette er bærekraftig.

Befolkningstettheten i Norge er under endring. Sentralisering rundt byer og fortetting av bykjerner gir økt urbanisering. Sett i sammenheng med pågående endringer i klima og stadig mer ugunstige forhold for landbruket, melder det seg et behov for innovative dyrkningsmetoder. En måte å møte disse utfordringene på er å bygge opp smarte og robuste byer, der grønne tak kan være ett av tiltakene for mer miljøvennlige byer. Potensiale i ett slikt prosjekt er stort. Trenden i Europa og ellers i verden går stadig i retning av urbant landbruk. Her hjemme bygges det stadig flere nybygg med flatt tak, både eneboliger, større boligkomplekser og næringsbygg. Vi opplever en skepsis hos boligutbyggere i forbindelse med hage på tak, begrunnet i at de ikke tror det vil fungere i forhold til plantenes vekstforhold og redsel for lekkasjer. Dette prosjektet vil utvikle og dokumentere metoder som gjør det enklere for aktuelle parter å velge en slik løsning. Mat på tak gir effekter på alle de tre bærekraftdimensjonene. - Økonomi: Utnytte alle husets fasader, produsere egen mat, smarte og robuste byer, redusere matsvinn - Sosiale forhold: tilgjengelighet (nærhet til bosted), helse (fysisk aktivitet og ernæring), integrering og identitet(fremme de tilfeldige møtene/ samarbeid og fellesskap). - Miljø: LOD (Lokal overvannshåndtering), Luftforurensing, Grønne lunger, Kortreist mat Gjennom involvering av forskere, arkitekter, leverandører og entreprenører vil produktløsningene være realitetsorienterte, noe som vil gi dem et godt potensial for kommersialisering. Denne involveringen vil sikre at vi løser reelle behov tilpasset faktiske bransjeutfordringer. Å dyrke mat på tak er i utgangspunktet mye likt som dyrking på bakken. Hovedutfordringene ligger i vektbegrensning og værforhold. På et tak må konstruksjonen tåle vekten av oppbygging og vekstmedium. Forholdet oppe på ett tak gjør at plantene er mindre beskyttet mot været enn vekster på bakken.