Tilbake til søkeresultatene

TRANSPORT-Transport 2025

Risikostyring i BIM-drevne offentlige samferdselsprosjekter

Alternativ tittel: Risk management in BIM-driven projects within the transport sector

Tildelt: kr 4,4 mill.

RiskBIM – «Risikostyring for BIM-drevne offentlige samferdselsprosjekter» var et forskningsprosjekt som ble utført 2019 – 2022. Bane NOR var prosjektansvarlig, og IFE var hovedleverandør av forskningsbidraget. Statens vegvesen, COWI og Multiconsult hadde både finansierende og utførende roller, og NTNU hadde en utførende rolle som forskningspartner. Norges Forskningsråd støttet prosjektet finansielt gjennom TRANSPORT programmet. Prosjektet hadde et budsjett på 9,84 millioner, og mottok fra Forskningsrådet 4,45 millioner i støtte. RiskBIM omhandlet bruk av digitale modeller og BIM-verktøy i risikostyringen for samferdselsprosjekter. Det overordnede målet med prosjektet var å forbedre dagens arbeidsprosesser, metoder og verktøy for risikohåndtering ved å utnytte potensialet som ligger i BIM (Building Information Model), med et spesielt fokus på RAMS (Reliability, Availability, Maintainability, Safety) og SHA (Sikkerhet, Helse, Arbeidsmiljø). Ny kunnskap i prosjektet skulle i hovedsak oppnås ved å utvikle ulike nye innovative konsepter innenfor temaet og teste eller pilotere disse i en realistisk setting (pilotstudier). Prosjektet startet 2019 med å kartlegge og analysere state-of-the-art arbeidsprosesser for risiko i transportsektoren og hvordan BIM-verktøy støtter behovene til risikofagene (inkl. RAMS og SHA). Dette arbeidet ble gjennomført i form av en serie med intervjuer med sluttbrukere, spørreundersøkelser og innhenting av relevante modell- og risikodata som grunnlag for å forstå problemet. Gjennom undersøkelsen ble det bekreftet utgangspunktet for prosjektet, dvs. at BIM i liten grad er benyttet som verktøy for RAMS- og SHA-faget i samferdselsprosjekter. Prosjektet utviklet i de etterfølgende fasene ulike innovative konsepter som kan bidra til å utnytte BIM for risikofagene på en bedre måte. Disse konseptene er: * Visualisere risikorelatert informasjon (f.eks. farer og risikoreduserende tiltak) i BIM-modellen, samt oppdatere denne informasjonen i BIM * Samhandling mellom prosjektering og RAMS i BIM ved å benytte et prosjekt-samhandlingsverktøy og koble dette til BIM * Integrere og visualisere risiko fra ulike fag i kart og modell gjennom livsløpet til et prosjekt * Benytte åpen BIM-standard BCF for utveksling av risikorelatert informasjon * Effektivisere og automatisere risikoanalyser gjennom å koble risikomodeller til BIM (i dette prosjektet: koble BIM til en BowTie-modell) Konseptene ble implementert og/eller koblet til BIM (og GIS) gjennom prototypløsninger utviklet i RiskBIM. Løsningene ble etterpå testet av ulike prosjektdeltakere gjennom pilotstudier med brukerinvolvering, dvs. med deltakelse av profesjonelle fagpersoner fra RAMS- og risikofagene samt BIM. Gjennom pilotstudiene kunne prosjektet vise at flere av de utviklete konseptene vil gi mer effektive arbeidsprosesser innenfor RAMS og SHA. Disse forbedringen kunne oppnås gjennom: * Bedre visualisering av risikoforhold * Brukervennlig web-basert konsept som kobler BIM med risiko og farer * Kobling av risikorelatert informasjon til BIM, eller kobling av informasjon i BIM til risikomodeller * Benytte åpne og frie standarder RiskBIM hadde sitt hovedfokus på prosjekterings- og byggefasen i samferdselsprosjekter. I ekstra studier utført av NTNU, belyste RiskBIM-prosjektet bruken av BIM i drifts- og vedlikeholdsfasen for å utforske mulighetene BIM kan gi etter at samferdselsprosjekter er avsluttet. Studiene viste at det er en del utfordringer knyttet til BIM i drifts- og vedlikeholdsfasen som enten må løses for å kunne benytte BIM til ulike formål i denne fasen, eller krever en avklaring av hvilke alternative verktøy som skal benyttes istedenfor BIM (f.eks. GIS, vedlikeholdssystemer, etc.). Målet i RiskBIM-prosjektet var ikke å utvikle en kommersiell løsning, men utvikle nye innovative konsepter som ble gjennom pilotstudiene implementert og testet hos ulike prosjektpartnere. Når RiskBIM-konsepter tas i bruk, må dette skje gjennom løsninger som er tilpasset behovene og rammene brukerne har. Her må det bl.a. tas hensyn til systemer og verktøy som allerede er i bruk i bedrifter og selskaper, som f.eks. hvilket BIM-verktøy som brukes, hvilket prosjektstyringsverktøy, hvilket databaseverktøy for registrering av farer, ulykker eller annen risikorelatert informasjon, etc. Noen av disse systemene og verktøyene må knyttes sammen for å kunne ta i bruk beskrevne konsepter fra RiskBIM prosjektet, dvs. det må lages en bruker- og selskapstilpasset løsning for å realisere RiskBIM-konseptene. Gjennom pilotstudiene har de ulike prosjektpartnere i ulik grad allerede tatt i bruk løsningene, avhengig av i hvilke pilotstudier de har vært involvert i RiskBIM-prosjektet. Videre implementering og utvikling av konseptene er planlagt og vil skje hos prosjektdeltakerne.

Det kan konkluderes med at prosjektresultatene har bidratt og vil bidra til å forbedre dagens arbeidsprosesser. Utførte pilotstudier har vist dette, og noen av prosjektresultatene har allerede blitt tatt i bruk hos deltakende prosjektpartnere. Følgende effekter har allerede blitt oppnådd: - Bedre integrert risikostyring - Forbedret risikokommunikasjon og samarbeid mellom ulike fag - Bedre tilgjengelighet og synlighet av risikofagene (f.eks. RAMS og SHA) i prosjekteringsprosessen - Bedre samhandling mellom prosjektering og risikofagene - Lett tilgjengelig, oppdatert og helhetlig bilde av risikoforhold i prosjektets livsløp Videre implementering og utvikling av prosjektresultatene er en del av oppfølgingsaktivitetene planlagt etter avslutningen av prosjektet. Prosjektresultatene må innarbeides i selskapenes og bransjens standardiserte arbeidsprosesser. På sikt vil dette føre til andre potensielle virkninger som vil gi gevinster over lengre tid. Disse gevinstene oppnås gjennom at de i RiskBIM prosjektet utviklete konsepter og løsninger vil gi bedre kontroll over risikoforhold. Dette vil på sikt føre til: - Forbedret sikkerhet og tryggere arbeidsplasser - Færre feil i driftsfasen, og dermed bedre tilgjengelighet og lavere vedlikeholdskostnader - Generelt bedre kvalitet i byggefasen og behov for færre endringer Resultater av prosjektet har allerede gitt nytteverdier for andre bransjer. Noen av resultatene fra RiskBIM-prosjektet har blitt tatt i bruk av Norsk Nukleær Dekommisjonering (NDD) for håndtering av risiko for dekommisjonering av atomreaktorer. Dette har vært et resultat av et samarbeid mellom IFE og NDD.

Samferdselsprosjekter forvalter store verdier (så som økonomi, liv, helse og miljø) under planlegging, prosjektering, bygging og drift. Et helt sentralt verktøy for å ha kontroll med at disse verdiene ikke eksponeres for uakseptable risikoforhold er risikostyring. I overgangen til digitaliserte arbeidsprosesser hos Bane NOR og Statens vegvesen er det derfor essensielt at risikostyring integreres i, og utnytter potensialet med BIM. Overgangen til digitale prosjekteringsprosesser vil muliggjøre et paradigmeskifte i hvordan risikostyring i samferdselsprosjekter kan gjennomføres. For eksempel kan visualiserings-mulighetene avdekke risikoforhold man ikke kan se i en eller to dimensjoner allerede i prosjekteringsfasen. Et annet eksempel er at man i en driftsfase vil kunne utføre vedlikeholdsarbeid sikrere og mer effektivt med støtte i en BIM-modell. Utviklingen innen BIM for samferdsel går raskt og risikostyring som fag har blitt liggende etter. Risikostyring er i dag ikke systematiske, integrerte prosesser når en utvikler BIM-modellen Det er kritisk at risikofagene blir inkludert i BIM på en hensiktsmessig måte for å sikre gode og risikoinformerte beslutninger. Når vi i dette prosjektet fokuserer på risikostyring er det viktig å bemerke at vi snakker om to litt forskjellige risikoforhold: - RAMS (Reliability, Availability, Maintainability, Safety), som i praksis handler om at systemet som prosjekteres og bygges skal ha tilfredsstillende tilgjengelighet, effektivt kunne vedlikeholdes og være sikkert både for brukere og de som utfører vedlikehold. - SHA (Sikkerhet, Helse, Arbeidsmiljø), som er hjemlet i Byggherreforskriften og har fokus på sikkerhet på byggeplass. Mens RAMS handler om risiko i driftsfasen, handler altså SHA om risiko i byggefasen. Prosjektets overordnede mål er å forbedre dagens arbeidsprosesser og verktøy for RAMS og SHA ved å integrere disse i digital planlegging med BIM.

Budsjettformål:

TRANSPORT-Transport 2025