ReiseNavet

Mobility as a Service (MaaS) integrerer flere ulike transporttjenester i en tjeneste og støtter fleksibel mobilitet på den form og i det omfang som brukerne trenger, både til daglig og når spesielle behov oppstår. MaaS kan dermed fjerne behovet for å eie privatbil. Brukeren forholder seg til kun ett grensesnitt (en App), og det er ideelt sett bare en betaling. Man kan kjøpe enkeltbilletter (pay as you go) eller abonnere på mobilitetspakker som kombinerer ulike transporttjenester. Deltakerne i prosjektet har utviklet tjenester og gjennomført piloter. Disse inkluderer bl.a. Apper som kombinerer kollektivtransport, mikromobilitet, bildeling, bestillingstransport, hurtigbåt og ferge, samt Apper som gir bedre brukerstøtte gjennom informasjon om kapasitet og gangruter til/fra holdeplasser, billettsalg for elsparkesykkel, reiseguide med digital stoppknapp, kart med sparkesykler/bysykler og nye billettyper som bl.a. er fleksible og distansebaserte. Nye transporttjenester er også testet ut, bl.a. mobilitetspunkt med sykkelverksted, stor selvkjørende buss, bestillingstransport for eldre og barn som skal på aktiviteter og selvkjørende bestillingstransport. Den nasjonale reiseplanleggeren er utvidet til å inkludere nye transportformer og kjøp av billetter for noen transportformer. Det er også utviklet digitale kundereiser for bildeling og bilutleie. MaaS-tilbydere bør kunne fokusere på sluttbrukernes behov og sluttbrukertjenester (Apper, brukerstøtte, etc.) og slippe krevende digital integrasjon mot transporttilbydere. MaaS-tilbydere må derfor ha enkel tilgang til nødvendige data og digitale støttetjenester som bygger på delte data, f.eks. tjenester for ruteplanlegging. Tilbydere av transporttjenester må enkelt kunne dele data med alle MaaS-tilbydere. Prosjektet har derfor hatt aktiviteter på dataformater og APIer. Relevante formater er bl.a. Transmodel, NetEx og SIRI samt formater og API-er for mikromobilitet som GBFS og TOMP. Entur har bidratt til en utvidelse av Transmodel-standarden (CEN TS 17413) som dekker nye transportformer (mikromobilitet og bestillingstransport) og definert formater og APIer basert på utvidelsen. Entur har også jobbet med data om priser og produkter samt APIer og utvidelser av NeTEx-formatet som dekker parkering og lading. Prosjektet har også sett på fremtidens datadeling i relasjon til MaaS. Effekten av ny lovgivning og kommende infrastruktur for datadeling i Europa er kartlagt og analysert. Dette gjelder Data Governance Act, Data Act og infrastrukturinitiativet Mobility Data Spaces (MDS). MDS er spesielt relevant for fødererte MaaS hvor samme App brukes på tvers av byer og land. En komplett Transmodel-ontologi er generert fra UML-modellene til Transmodel, utvidelsene i CEN TS 17413 inkludert. Den støtter ontologibasert dataintegrasjon og definerer et omforent metadata-vokabular som trengs i MDS og i løsninger basert på Transmodel. Et dataintegrasjonsverktøy for semantisk mapping mellom proprietære formater og standardformater er prototypet og testet. Det er mange aktører i et MaaS økosystem, og mange faktorer er avgjørende for om man lykkes. Prosjektet har etablert en referansearkitektur for MaaS som bl.a. definerer aktørenes roller og analyserer deres motivasjon for MaaS (drivere, barrierer, mål og krav). De som reiser trenger bl.a. fleksible prismodellene, og de må automatisk få gunstigste prisalternativ når de veksler mellom ulike transportformer over tid. Forretningsmodeller er en av de største utfordringene. Kommersielle og offentlige MaaS-leverandører har fokus på ulike verdier – bedriftsøkonomi vs samfunnsøkonomi og samfunnsnytte. Man sliter med å få til bærekraftige forretningsmodeller for kommersielle aktører. Tilgang til data er nødvendig og en viktig drivkraft for MaaS-tilbydere, men transporttilbyderne må se nytten av å dele data, og de må ha tilgang til data som støtter videre tjenesteutvikling. Tillit påvirker transporttilbydernes vilje til å dele data, og tilliten påvirkes bl.a. av transparens og rettferdighet når det gjelder forretningsmodeller og algoritmer. Referansearkitekturen beskriver også use caser som med utgangspunkt i motivasjonsanalysen definerer mer detaljerte krav for ulike aktørtyper, inkludert krav av relevans for fødererte MaaS hvor en og samme App støtter reising i flere land. Arkitekturen åpner for fleksible og ulike MaaS-tjenester (offentlige, kommersielle, omfattende og mer begrensede). De skal bygge på samordnede og kvalitetssikrede data som tilbys via et nasjonalt aksesspunkt. Digitale støttetjenester for bl.a. billettering og reiseplanlegging skal senke terskelen for etablering av MaaS. Støttetjenestene kan leveres som nasjonale tjenester, men det må også være rom for kommersielle tjenester. Se https://www.reisenavet.no

Alle prosjektdeltakerne har delt av sin kunnskap og dermed fått utvidet kunnskap om - MaaS generelt, bl.a. på hva MaaS er, status på arbeidet med MaaS i ulike land, utfordringer og trender - Datadeling, bl.a. formater/standarder, viktigheten av tillit, dataintegrasjon, lovverk, relevante initiativ (bl.a Mobility Data Spaces) - Forretningsmodeller, bl.a. på forskjellen mellom offentlige og private aktører vurdering av hva som har verdi, utfordringer, deregulering - Piloter av relevans for MaaS og erfaringer Entur har bidratt til standardisering som gjør at dataintegrasjonen av mikromobilitet og bestillingstransport kan strømlinjeformes og jobbet med formater for parkering og lading. De har også forbedret den nasjonale reiseplanleggeren. Den er bl.a. utvidet til å inkludere nye transportformer og kjøp av billetter for noen transportformer. Ruter og Kolumbus har gjennomført en lang rekke med piloter av relevans for MaaS og delt erfaringer og kunnskap med hverandre og resten av prosjektet. Dea har jobbet med Apper som integrerer ulike transportformer og gir reisestøtte og testet nye billettyper og nye transporttjenester. Hertz og Hyre har fått innspill til sitt arbeid med digitale kundereiser som kan sette dem i stand til å lettere inngå i et MaaS-samarbeid. DE har også testet ut datautveksling med Entur. Urban Sharing har fått innspill på hvordan MaaS fungerer og benyttet denne kunnskapen i sitt arbeid med en plattform for mikromobilitet.

Mobility as a Service (MaaS) skal bidra til et mer bærekraftig transportsystem. Med MaaS skal de som har et transportbehov, fra ett grensesnitt og med en betaling, kunne kjøpe mobilitetspakker som kombinerer ulike transporttjenester og gir mobilitet på den form og i det omfang som trengs. Intensjonen er at en mobilitetspakke skal kunne fjerne behovet for å eie en privatbil. MaaS forutsetter digital integrasjon mot ulike transporttilbydere, f.eks. tilbydere av kollektivtransport, sykkelutleie, bildeling, taxi og bilutleie. Dette er krevende. Det er i dag uklart hvordan MaaS effektivt kan etableres, organiseres og opereres. Prosjektets mål er å gi kunnskap om hvordan en nasjonal, digital plattform for MaaS, kalt ReiseNavet, effektivt og fleksibelt kan støtte og senke terskelen for realisering av MaaS. Intensjonen er at MaaS-operatører (både kollektivselskaper og private aktører) ved å bruke ReiseNavet kan slippe å bruke mye ressurser på digital integrasjon mot ulike transporttilbydere og heller fokusere på den delen av MaaS-tjenesten som går mot sluttbrukerne (Apper, brukerstøtte, etc.). ReiseNavet skal tilby digitale tjenester for den interaksjonen mot transporttilbyderne som MaaS-løsninger trenger for bl.a. avtaleinngåelse, definisjon av mobilitetspakker, bestilling, billettering, betaling og avregning. For å nå målet skal prosjektet innhente behov og innspill fra aktørene i MaaS-kjeden, dvs ulike transporttilbydere, operatøren av den nasjonale plattformen (Entur) og potensielle MaaS-tilbydere (bl.a. Ruter og Kolumbus). Prosjektet skal teste ut og evaluere hvordan bruk av semantiske teknologier kan effektivisere dataintegrasjon mellom plattformen (ReiseNavet) og transporttilbydere, og utforske etablering av MaaS-tjenester ved hjelp av de tjenestene som ReiseNavet tilbyr. Det skal også arbeides med omforente forretnings- og forvaltningsmodeller.