Use of Flight Data Monitoring to manage factors influencing human performance

Moderne fly har om bord avanserte sensorer som registrerer store mengder av data om hvordan flyet er blitt fløyet. Kan slike flydata brukes på nye måter til å øke sikkerheten, samtidig som kostnader og miljøutslipp reduseres? Spørsmålet er utgangspunktet for et prosjekt som NHO Luftfart og flyselskapene Norwegian og SAS gjennomfører i samarbeid med forskningsmiljøer, og luftfartsmyndighetene. Prosjektet "HumP-FDM" vil bruke Flight Data Monitoring for å måle pilotenes flyveegenskaper under ulike forhold, slik at vi bedre kan forstå hvilke menneskelige faktorer som påvirker deres prestasjoner i cockpit. Ved å identifisere faktorer som påvirker de dagligdagse avvikene vil en tilegne seg mer kunnskap for å forebygge de hendelsene som kan lede til uønskede konsekvenser. Prosjektet bygger på et forprosjekt som hadde fokus på trøtthet (fatigue), og undersøkte sammenhenger mellom beregnet fatigue hos pilotene og variabler som beskriver hvordan flyet ble fløyet i over 100.000 flyvninger. Det ble påvist forskjeller mellom piloter som var trette og opplagte men analysene var for overfladiske til å konkludere på reelle forskjeller mellom gruppene. Hovedprosjektet vil utføre mer kontrollerte og detaljerte analyser for å kunne beskrive forskjellene nærmere og betydningen av ulike menneskelige faktorer. Piloters alder, erfaring og trening vil også inkluderes i hovedprosjektet. Partnere signerte samarbeidsavtaler på den 21. november 2019, og de første aktivitetene i prosjektet skal igangsettes snart deretter.

The project seeks to execute R&D activities needed to assess the potential and feasibility of using Flight Data Monitoring to manage and optimize pilot performance. The idea of linking measures of factors influencing pilot performance to key aspects of performance tracked by Flight Data Monitoring has great potential, yet little relevant research has been published. The R&D activities here will seek to demonstrate the feasibility of linking measures of pilot fatigue to flight performance data during manual flying, such that rosters can be managed based on operational evidence that matters to the participating companies. Other important manageable influences on pilot performance will be identified and selected for similar treatment, e.g. training, use of autopilot, workload and so on. The project will identify the most useful flight data parameters for assessing pilot performance that is critical in terms of safety, fuelling and wear and tear on aircraft parts. The most appropriate statistical analyses will be selected and used to link fatigue and other factors to pilot performance tracked with flight data. The size and nature of relationships found will be used to calculate utility to the participating companies, and develop innovative strategies for better management of pilot performance. Critical R&D challenges are engaging pilot unions to consent to flight data use, obtaining valid and appropriate measures of manageable factors influencing pilot performance, and being able to control for confounding factors while linking those measures to pilot performance tracked by flight data. The project's findings will have potential implications for management of pilot performance, pilot wellbeing, airline safety, production and environmental outcomes, and European Flight Time Limitations.