The Social Sustainable City - the Role of Strategic Planning for Local Housing Markets Heterogeneity

Byene er i økende grad arena for sosioøkonomisk ulikhet, og det er behov for økt forståelse for hvilken rolle boligpolitikken spiller i byenes sosioøkonomiske utvikling. Kommuner har i sine planer ofte mål om et boligmarked med sosial profil, som rommer tilbud til et bredt spekter av hushold. Hvordan sikre inkluderende lokale boligmarkeder som gir lavinntektsgrupper tilgang, som gir sosialt og økonomisk heterogene boligområder og som i sum gir mangfoldige byområder og nabolag? Prosjektet sprang ut av en av anbefalingene fra EVAPLAN, evalueringen av plan- og bygningsloven (2008), om å gi kommuner myndighet til å bestemme disposisjonsform – slik at de kan legge til rette for mer inkluderende boligmarkeder. I StrategicHousing ønsket vi å studere hvordan kommunene jobber – både for å sikre individuell tilgang til boligmarkedet, men også for at boligmarkedet ikke fører til uheldig geografisk hopning og segregering – men sikrer gode, mangfoldige og sosialt bærekraftige nabolag. StrategicHousing er et samarbeidsprosjekt med brukerinvolvering, med NIBR-OsloMet, NMBU, UiT, KTH, Asplan Viak, SoCentral, og kommunene Oslo, Bergen og Lørenskog. Det er finansiert av NFR (2020-2024). Prosjektet har hatt flere fokusområder. For det første har vi sett på kunnskapen kommunene bygger på i sine plan- og beslutningsprosesser. Der identifiserte vi kunnskapsbehov knyttet til hvem som er i mellomsjiktet (ikke kommer seg inn på markedet og ikke er kvalifisert til boligsosiale virkemidler) og hvor heterogent et boområde er, noe som er viktig når kommunen skal beslutte hva de nye boligprosjektene skal bidra med for å sikre mangfold i boenheter og kjøpekraftmiks (leilighetsstørrelse, pris etc). For det andre har prosjektet her bidratt til produktinnovasjon. For det første er det jobbet frem en utregningsmodell for å identifisere mellomsjiktet lokalt. I tillegg er det utviklet en «heterogenitetsindeks», som er formidlet og diskutert i workshops i tre byer (Oslo; Tromsø, Bergen). Indeksen har et stort potensial for å forbedre kunnskapsgrunnlaget for en mer helhetlig lokal boligpolitikk når den brukes og er et nybrottsarbeid ved at det gir kommunen nye redskap for å kartlegge boligmasse og boligbehov. For det tredje har vi studert hvordan kommuner som ser bolig i et helhetlig samfunnsutviklingsperspektiv arbeider. Hvordan klarer de å forene innsatsen på planområdet, stedsutvikling, kommunal eiendom, boligsosiale virkemidler, og pleie- og omsorgsinvesteringer? Her så vi spesielt på hvordan de bruker kommuneplanens samfunnsdel, arealdel, økonomiplan og temaplaner som strategiske styringsvirkemidler – for å se sine virkemidler i sammenheng. For det fjerde studerte prosjektet også nye løsninger for å gjøre boligmarkedet mer inkluderende. Dette ble gjort ved å kartlegge og vurdere de boligkjøpsmodellene som har vokst frem i privat og offentlig sektor de siste årene, men også gjennom studier av nye flerfunksjonelle boligprosjekt, hvor kommunen selger med vilkår om fellesområder, boligkjøpsmodeller, startlån, pleie- og omsorgsleiligheter etc. I tillegg studerte vi boligprosjekter med større fellesområder, som «bystuer» og «nabolagshus», og kartla partnerskapsmodellene for etablering og drift av disse. For det femte har prosjektet gjennomført studier av utbyggeraktører og tilbudssiden gjennom survey til utbyggeraktører, intervjuer og samarbeid. Videre var en sentral del av prosjektet var å bidra til å etablere og drive flere lærende arenaer mellom utbyggeraktører, kommunale aktører og lokalsamfunnsaktører. Det ble gjort gjennom å etablere a) en Pådriv-arena for boligmangfold (ledet av SoCentral) – som fungerte som et lærende nettverk i 1,5 år. I tillegg brukte vi b) workshop-modell med Tromsø, Oslo og Bergen – i arbeidet med å utvikle heterogenitetsindeksen. C) Vi overtok også KS sitt bolignettverk, og drev det i 1,5 år – med fokus på samarbeid mellom kommune og utbyggeraktører. Her inkluderte vi en større gruppe av kommuner – i tillegg til partnerkommunene (rundt 5-6 til sammen). Til sammen gav dette mange lærende arenaer, både for forskerne, kommunene, utbyggeraktører og lokalsamfunnsaktører. På grunn av pandemien ble det meste gjort digitalt. Resultater fra prosjektet er publisert i 10 vitenskapelige artikler, 24 populærvitenskapelige artikler, kommet ut i media 12 ganger og i 117 presentasjoner på seminarer og møter for akademikere, politikere, kommuneadministratorer, planleggere, private utbyggere og sivilsamfunnsaktører. Resultatene har også blir integrert i forelesninger ved NMBU, OsloMet og UiT, og har bidratt i kompetansebygging for fremtidens planleggere og statsvitere.

Resultatene er formidlet til mange målgrupper – og har flere potensielle effekter. Resultatene har bidratt i faglig debatt i internasjonale og nasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Særlig har det vært viktig å sette den norske boligpolitikken inn i en nordisk setting, siden de nordiske velferdsstatene har valgt helt forskjellige struktur på boligpolitikken. En av artiklene gir en komparativ analyse av Norge, Danmark og Sverige – og får frem forskjellene i struktur og virkemiddelbruk. I tillegg har konsortiet presentert paper på internasjonale konferanser og har flere artikler til vurderinger i internasjonale tidsskrift. Dette er bidrag som går dypere inn i den norske boligpolitikken, og viser hvordan denne gradvis tar opp i seg elementer fra modeller for «affordable housing» fra andre land. De norskspråklige artiklene følger utviklingen av boligkjøpsmodeller i privat (og noen i offentlig) regi for å hjelpe folk inn i boligmarkedet, og ser på hvorvidt kommunene klarer å jobbe strategisk og helhetlig. Artiklene bidrar til tverrfaglighet, siden mange springer ut av et samarbeid mellom statsvitere, samfunnsvitere, økonomer og menneskegeografi. Siden prosjektet springer ut av EVAPLANs anbefaling om å gi kommuner myndighet til å bestemme disposisjonsform – så har det vært viktig å formidle kunnskap til praksisfeltet i kommunene – for å gi kunnskap om hvordan man kan tilrettelegge for mer inkluderende boligmarkeder. En av artiklene kartlegger alle nye boligkjøpsmodeller i landet, og sammenlikner dem langs mange parametere. Artikkelen får frem at modellene varierer med hensyn til hvor gunstige de er for kjøper, fordeling av risiko mellom kjøper og selger etc. Denne kunnskapen vil være helt essensiell for kommuner å ha, dersom forlaget til endringer i plan- og bygningsloven (fra april 2024) – om å gi kommunene myndighet til å bestemme disposisjonsform blir vedtatt. Selv om dette kun er et lovforslag i dag, så har vi fått opp kunnskap som bidrar til mer aktive kommunene innenfor dagens rammeverk. Prosjektet har bidratt til å etablere og drive flere lærende arenaer. Det har bidratt til produktinnovasjon – utregningsmodell for mellomsjiktet og «heterogenitetsindeksen», som er produsert og formidlet i workshops i tre byer (Oslo; Tromsø, Bergen) og publisert i rapport og vitenskapelig artikkel. Indeksen har et stort potensial for å forbedre kunnskapsgrunnlaget for en mer helhetlig lokal boligpolitikk når den brukes. Siden prosjektet er praksisnært, og jussen på feltet har vært i utvikling, har formidling til praksisfelt og offentlighet vært viktig. Det er publisert 24 populærvitenskapelige artikler, vi har vært i media 12 ganger og holdt 117 presentasjoner på seminarer og møter for akademikere, politikere, kommuneadministratorer, planleggere, private utbyggere og sivilsamfunnsaktører. Resultatene har også blir integrert i forelesninger ved NMBU, OsloMet og UiT, og har bidratt i kompetansebygging for fremtidens planleggere og statsvitere.

The project StrategicHousing departs from earlier findings (EVAPLAN) that housing policy objectives of accommodating households at all income levels in all areas in the city is mostly reflected at the higher tier of planning, if at all, and seldom in the local plans. The project StrategicHousing will gain new insight in the relationship between policy instruments and the housing market and contribute to social sustainable urban development through broaden the understanding of how the planning system can realize political aims of more inclusive housing markets. The excellence of the work relates to the invention of new housing market measuring instruments, the analyses of local markets dynamics and the systematic linking of market characteristics to cities planning practice and use of policy means. By combining empirical analysis of housing market statistics and empirical studies of the housing policies and use of instruments in seven cities, the project will: - develop innovations to identify and measure local market characteristics (index/indicator development); - investigate local market dynamics and robustness; - investigate the relationship between planning practices and local market supply elasticity - investigate the relationship between spatial-sensitive use of policy instruments and housing markets; - analyse how cities use the mix of planning tools, strategies, and housing policy measures strategically; - establish learning- and co-creational arenas for this purpose, in cooperation with users partners (cities) and R&D suppliers, that enable cross-sector dialogue about how to reduce inequality and increase local market inclusiveness through planning measures and use of targeted housing policies. In sum, this will give new insights in how municipalities can use planning instruments more strategically, in combination with other tools, to ensure housing market supply elasticity and housing market heterogeneity.