Hovedmålet i prosjektet er programvareløsningen VRI som leverer ferdig prosesserte logger fra dype brønner, hvor resultatet vil forbedre identifiseringen og verifisering av sementeringen som en sikker barriere for CO2 lagring. Løsningen vil gi svar på om det er et fast materiale eller en fluid bak stålrøret med grafisk fremstilling av brønndata i hvor algoritmer estimerer mulige veier gass og olje kan lekke opp til overflaten, samt visuelle verktøy utviklet i samarbeid med operatører som i dag har nytte av produktet. Vi har utviklet algoritmer inklusiv maskinlæringsalgoritmer i en iterativ prosess med bruk av brønndata og testing i samarbeid med partnerne.
Sluttresultatet i prosjektet viser hvordan den beste løsningen er å anvende fysiske parametere med avansert maskinlæringsalgoritmer, hvor produktet i dag er testet på over 20 brønner, tilsvarende mer enn 42000 m med feltdata.
Et godt bidrag for å nå togradersmålet fra Paris-avtalen er å lagre CO2 i naturlige porøse reservoarer dypt nede i bakken. Heldigvis finnes det flere typer takbergarter i Norge og på norsk sokkel, men fordi reservoarene ligger dypt nede i bakken, er man nødt til å bore brønner hvor man pumper CO2 ned for lagring i den porøse formasjonen. I brønnen vil det bli satt et stålrør for å forhindre fluider fra omliggende formasjon å lekke ut. Man er helt avhengig av at baksiden av stålrøret fylles med sement og lager en ugjennomtrengelig plugg, noe som verifiseres ved å bruke ultralyd. Teorien bak verifiseringen er ekstremt kompleks og det er stort behov for nye metoder for å prosessere måleresultatene fra brønnen. VRI løsningen vil gi langt bedre verifisering enn eksisterende alternativer. Om man ikke kan verifisere sementeringsjobben, blir det raskt store utgifter om man må bore et sidesteg. Alternativt, hvis man tolker feil og ringrommet ikke er forseglet, kan konsekvensene bli enorme med tanke på miljøskader og økonomiske utgifter
Prosjektet har utarbeidet og løst alle milepæler satt i prosjektet. Hvor blant annet man har:
- Utviklet, implementert og testet de prosesseringsalgoritmer nødvendig for produktet.
- Bygd et rammeverk for å håndtere de ulike formatene feltdata levers i.
- Prosessert feltdata fra ulike brønner i Nordsjøen og Barentshavet, ferdigstilt resultat og sammenlignet med eksisterende prosessering sammen med partnere.
- Utviklet et grafisk brukergrensesnitt for programvaren.
- I stedet for å selv få begrenset laboratorieresultater lagde vi en samarbeidsavtale med SINTEF Energy, Trondheim, hvor de har laboratoriedata som etterligner logging i felt. Her har vi validert våre algoritmer og sammenlignet resultat med feltdata.
- Ferdigstilt VRI programvaren sammen med partnere. Det har vært viktig å ferdigstille med partnere da de er selv operatører og kunder som vil kunne anvende produktet.
- Prosjektet har blitt presentert på Offshore Norge sin Plug and Abandonment Seminar 2022 - Stavanger, CLIMIT Digital 2020, 46th Scandinavian Symposium on Physical Acoustics 2023 - Geilo og CLIMIT Summit 2023 - Larvik.
I helhet har prosjektet hatt veldig interesse fra industrien og flere parallelle prosjekter har pågått med delvis finansiering fra operatørselskaper. Dette har vært for å legge inn nye og eller modifiserte funksjonaliteter inn i VRI programvaren som strekker seg utenfor omfanget til VRI (310010).
Vi jobber med testing av produktet i samarbeid med bl.a. Wintershall Dea AG.
Hovedmålet i prosjektet er programvareløsningen VRI som leverer ferdig prosesserte logger som betydelig vil forbedre identifiseringen og verifisering av sementeringen som en sikker barriere for CO2 lagring. Løsningen vil gi svar på om det er et fast materiale eller en fluid bak stålrøret med grafisk fremstilling av brønndata i 3D, samt sanntidsprosessering av data. Forskningsprosjektet vil fokusere på algoritmeutvikling i en iterativ prosess med bruk av brønndata og testing i samarbeid med partnerne.
Et godt bidrag for å nå togradersmålet fra Paris-avtalen er å lagre CO2 i naturlige porøse reservoarer dypt nede i bakken. Heldigvis finnes det flere typer takbergarter i Norge og på norsk sokkel, men fordi reservoarene ligger dypt nede i bakken, er man nødt til å bore brønner hvor man pumper CO2 ned og lagres i den porøse formasjonen. I brønnen vil det bli satt et stålrør for å forhindre fluider fra omliggende formasjon å lekke ut. Man er helt avhengig av at baksiden av stålrøret fylles med sement og lager en ugjennomtrengelig plugg, noe som verifiseres ved å bruke ultralyd. Teorien bak verifiseringen er ekstremt kompleks og det er stort behov for nye metoder for å prosessere måleresultatene fra brønnen. VRI løsningen vil gi langt bedre verifisering enn eksisterende alternativer. Om man ikke kan verifisere sementeringsjobben, blir det raskt store utgifter om man må bore et sidesteg. Alternativt, hvis man tolker feil og ringrommet ikke er forseglet, kan konsekvensene bli enorme med tanke på miljøskader og økonomiske utgifter.